Spellemannprisen 2017: Ingen kvinner nominert i Urban
Det har aldri vært en kvinne nominert til Spellemann i kategorien Urban. Sara Vienna, medlem i studentorganisasjonen Ulydig, mener det skyldes en maskulinitetskultur i rapmiljøet.
"Gi en applaus for gutta i lokalet, før jeg dedikerer neste sang til jentene", roper Linda Pira under konserten sin på Chateau Neuf fredag 19.januar. Hun er overrasket over antall gutter i lokalet. Under konserten hopper Pira og danserne opp og ned for å gire hverandre opp. Et begeistret publikum danser med.
Linda Pira er en svensk rapper, og er en av 11 kvinner som har blitt nominert til sjangeren hip hop/soul i svenske Grammis gjennom tidende. I Norge har det dermiot aldri blitt nominert en kvinne til den tilsvarende Spellemannskategorien Urban.
Urban (eller Urban Contemporary) er en samlebetegnelse på sjangre som hip hop, R&B, grime, UK garage, soul, reggae, dancehall, reggaeton m.m.
Marthe Torsby, styreleder i Spellemann, sier at de gjerne vil ha mer kjønnsbalanse i kategoriene.
– Vi skulle gjerne sett flere kvinnelige artister i kategoriene som har vært mannstunge, sier Marthe Torsby.
Torsby mener at en forklaring på at kvinner ikke er nominert i kategorien er at det har vært få påmeldte kvinnelige, kvalifiserte artister i kategorien Urban.
– Nominasjonsprosessen blir årlig gjort av en kvalifisert fagjury som vurderer alle påmeldte bidrag på likt grunnlag, uavhengig av kjønn, skriver hun.
– For å kunne bli nominert må du som artist ha gitt ut et visst antall minutter musikk i løpet av det siste året for å bli vurdert, forteller Torsby.
Kravet for å bli nominert er at du må ha gitt ut musikk med en minimumslengde på 10 minutter i løpet av det siste året.
Machokultur
I en godt brukt sofa på et bakrom på Chateau Neuf møter vi Sara Vienna og Rannveig Tarberg som begge er frivillige i studentorganisasjonen Ulydig. Ulydig er en ny konsertserie med kvinnelige og kjønnsnormbrytende artister innen hiphop og RnB i Skandinavia.
Arrangørene har tatt seg tid til å snakke med oss mellom forberedelsene til kveldens konsert med Linda Pira. De sitter tilbakelent i sofaen, men viser likevel stort engasjement for temaet. I bakgrunnen hører man bassen fra lydprøven til kveldens konsert.
– Hvis du ser på 2017 så er det vel noe med at de kvinnelige rapperne knapt har gitt ut nok musikk, sier bookingansvarlig for Ulydig, Ranveig Tarberg.
– Det er jo litt nytt at det vokser frem norske kvinner i hiphop. Så alle er vel i en sånn fase i karrieren der de ikke har laget det første albumet, sier Tarberg.
Sara Vienna mener at en av årsakene til at kvinner ikke har nok materiale til å bli nominert kan være machokulturen i hiphopbransjen.
– De fyller ikke kravene for å bli nominert. Men da er jo spørsmålet hvorfor de ikke oppfyller kravene, og hvorfor de ikke har nok materiale. Da kan det ha noe med kulturen i hiphopbransjen å gjøre.
Vienna mener at det kan være vanskelig for kvinner å komme inn i rapmiljøet.
– Ofte må man må være veldig maskulin som kvinne hvis man skal tilhøre en sånn gruppe. Det å ha veldig tighte, nære forhold i grupper med menn gjør at mannlige rappere har kunne blomstre og kunne føre sjangeren videre, sier Vienna.
Arrangøren mener også at kvinner ikke får nok spilletid.
– Jeg tror at det å få spilletid, være på radio, få en scene å spille på, å bli sett og hørt, er kjempeviktig for motivasjonen for å fortsette å skape materiale.
Mangel på forbilder
Vi møter den svenske rapperen Linda Pira rett før hun går på scenen. Hun kommer inn sammen med to dansere, som fungere som et slags hype-crew. Pira sitter lent forover i sofaen mellom de to jentene. Danserne fniser og ler for å lette på den litt alvorlige stemningen som oppstår da Pira skal svare på spørsmål.
Pira skal opptre i regi av konseptet Ulydig, som vil løfte frem kvinnelige rappere i Skandinavia. Hun mener at kvinnelige underrepresentasjon i rapmiljøet kan skyldes mangel på forbilder.
– Da jeg startet med rap tok jeg med meg veldig mange kvinner som jeg synes var dyktige og lot de gjøre sin greie på mine remix låter. Det førte til at det kom mange jenter samtidig, og jeg tror den yngre generasjonen fikk opp øynene og kunnne speile seg i musikken på en annen måte enn hva de kunne før, sier hiphop artist Linda Pira.
– Da jeg vokste opp med hiphop så hørte jeg bare menns historier, jeg tror det er viktig at den yngre generasjonenen kan stille seg foran speilet og kjenne seg igjen i musikken, høre på tekstene og tenke "ah shit, det er en jente som synger". Og at det kan bidra til at de tar steget og tør mer, sier hun.
Pira merket hvor viktig dette var når hun og noen mannlige kollegaer gjorde en workshop for noen år siden.
– I begynnelsen var det bare mennene som gikk ut til ulike fritidsklubber og da var det mest gutter som kom. Så ble jeg med et år og da merket vi at det plutselig var fullt av jenter der. Så det blir som et slags draplaster, hvis man ser at en kan, da våger man litt mer tror jeg, sier hun.
Setter profiler opp mot hverandre
Marius Solberg, redaktør i YLTV, Skandinavias største YouTube kanal for urban musikk, mener at problemet ligger i hvordan media fremstiller kvinnelige rappere.
– Utfordringen føler jeg koker ned til at media kun tillater EN kvinnelig profil å være stor, både ved å sette profiler opp mot hverandre og ved å kun fokusere på en om gangen, skriver Solberg på epost.
Også han legger vekt på behovet for forbilder.
– Hvis media fokuserer på å fremme de utrolig flinke profilene som finnes kontra å rope "det finnes ingen kvinner i rap", så tror jeg neste generasjon jenter får de forbildene de trenger for å plukke opp mikrofonen. Alt koker nemlig ned til behovet for forbilder, og da ikke bare et forbilde som rapper men ei som lager det soundet du selv hører på, fortsetter han.
– I 2018 har unge jenter flere forbilder enn noensinne, og jeg ser konturen av at gutta vil få sterk motstand fremover.
