Ulven er ønsket av flertallet på bygda
"Bygdedyr" og frykt for å bli mislikt i lokalsamfunnet gjør at folk kvier seg for å si sin mening.
Ulvedebatten
- Totalt har regjeringen åpnet for at 42 ulver kan skytes i Norge i vinter.
- WWF Norge har to ganger saksøkt staten for å fatte lovstridige jaktvedtak i forvaltningen av ulv.
- 5. januar besluttet Oslo tingrett at lisensfellingen ikke vil true overlevelsen til ulvebestanden.
Kilde: Aftenposten
– Dette er en hilsen fra alle de tause stemmene som ikke frykter ulven, men som frykter et annet dyr som også befinner seg i nærområdet. Nemlig bygdedyret. Frykten for det dyret er hovedårsaken til at alle de tause stemmene forblir tause, forteller Tore Hauge, en anleggsarbeider fra Rena, i sin appell foran Stortinget lørdag ettermiddag.
Det er demonstrasjon mot felling av ulv på Eidsvolls plass. "La ulven leve!" og "Ulvejakt er skam, for hele Norges land!" roper demonstrantene engasjert. Til tross for kulden møtte hele 3000 mennesker opp.
– Nå samler NOAH folk for å vise politikerne at vi ikke aksepterer systematisk nedslaktingen av kritisk truede rovdyr og at vi er mange som står på dyrenes side, sier leder og veterinær i NOAH, Siri Martinsen, i en pressemelding.
Redd for å bli baksnakket i bygda
Tore Hauge og kona hans har begge fått føle på hvordan det er å stå på rovdyrenes side i et lite lokalsamfunn. Etter rådslagning hjemme tar Hauge likevel sjansen på å stille som bygdas stemme under lørdagens demonstrasjon.
Hauge forteller at det er mange som ønsker å kjempe mot "galskapen i rovdyrforvaltningen", men at frykten for bygdedyret holder dem tilbake. Mange er redde for å bli uglesett, baksnakket eller utestengt i bygda.
"Er det virkelig slik vi skal oppleve det i 2018?", spør Hauge demonstrantene.
– Nei! roper demonstrantene tilbake.
– Skal uvitende politikere, grådige skogeiere, et mindretall av jegerstanden og noen sauebønder få bestemme over forvaltningen av ulven og de andre store rovdyra i vår felles natur? spør Hauge.
– Nei! roper publikum igjen, enda høyere denne gangen.
– Nei, nå må vi få slutt på fryktkulturen som utøves av mindre grupperinger ute på bygda. Norge som nasjon må slutte å høre på det lille mindretallet som stadig skriker "hva skal vi med?" og "de passer ikke inn her", sier Hauge.
Flertallet liker ulven
I en undersøkelse gjort av NINA, norsk institutt for naturforskning, kommer det frem at seks av ti som bor i områder med ulv, liker at ulven er der.
– Til tross for at media og politikerne i årevis har fremstilt det som om at ulven er uønsket av de som bor i områder med ulv, viser undersøkelser utført av NINA at flertallet ikke har noe i mot ulven, forteller leder i NOAH, Siri Martinsen.
Martinsen mener det er på høy tid at også disse menneskene blir hørt i debatten.
– Den appellen som rørte mest var fra Tore Hauge fra Åmot i Rena, som representerte majoriteten i rovdyrområdene som positive til ulv, men som hittil har blitt oversett av politikere og media, sier hun.
Norsk rovdyrpolitikk har fått internasjonal oppmerksomhet
NOAH arrangerte markeringer også i Fredrikstad, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. I alt var det rundt 4000 mennesker som demonstrerte for rovdyrene i Norge.
– NOAH er veldig fornøyd med at så mange har mobilisert for ulvene på knappe to uker. Vi er også glade for at naturfotografer og professorer innen juss, zoologi, kriminologi og etikk stilte opp som appellanter, sier Martinsen.
Men folk demonstrerte ikke bare i Norge. I Sverige, Sveits, Finland, Estland, Litauen, Kroatia, Sør-Afrika, Frankrike, Latvia og Storbritannia arrangerte frivillige demonstrasjoner mot rovdyrpolitikken i Norge, ifølge NOAH.
– Den nye miljøministeren skal vite at mange forventer en fremtidsrettet rovdyrpolitikk som tar hensyn til ville dyr og natur. Utlandets øyne har også begynt å rette seg mot norsk utrydningspolitikk, og samtidig med markeringene i Norge, har det også vært markeringer ved norske ambassader i flere land. Vi krever at ulvene i norske skoger nå får leve, sier Martinsen.
Loven støtter ulven
Mads Andenæs, jussprofessor ved Universitet i Oslo, slår i sin appell fast at loven står på ulvens side i debatten. Videre gir han oss en kort forelesning om naturmangfoldloven, Bernkonvensjonen og Grunnloven paragraf 112.
– Dette er ikke noe en kan se bort ifra. Det er dessverre slik at vårt politiske system har feilet. Det er det politiske systemet som har gitt oss vedtakene som vil utrydde vår ulvebestand, og det er rimelig klart at den tankegangen som ligger bak de vedtakene vi har i dag, vil gjøre seg gjeldende inntil det ikke er en eneste levende ulv igjen i Norge, sier Andenæs.
Han forteller oss videre at man som land må bøye seg når man har inngått internasjonale forpliktelser, og at en ikke kan unnskylde med at noe er "hensiktsmessig".
– Vi må å sørge for at vi i fremtiden ikke må si at vi tok livet av ulven, avslutter Andenæs.
– Halve regjeringen bør fengsles
Hva mener du at regjering bør gjøre videre med tanke på ulven?
– Hadde det vært opp til meg så skulle vi buret inne halvparten av dem, sier demonstrant Terje Dahl.
– Noen burde jo gå i fengsel for dette. Andre må gå i fengsel når de bryter loven, så hvorfor er de fritatt her inne? legger han til, og løfter pekefingeren i retning Stortinget.
Demonstrant Hilde Aaseth bor i Vallset i Stange kommune i Hedmark, blant både ulv og streifulv.
– Det har blitt skutt ulv ikke langt ifra der jeg bor nå. Det skal det bli en slutt på, sier hun til Journalen.
Aaseth var med på å starte Foreningen Våre Rovdyr i 1986, og har siden den gang kjempet for rovdyr og naturmangfold.
– Ulven er en nøkkelart i norsk fauna. Den skal være der, den hører hjemme her. Nå og i all fremtid. Uten den kan rett og slett hele økosystemet kollapse, legger hun til.
