Mindre utbredt med fordommer mot jøder
Antisemittismen i det norske samfunnet har gått ned, likevel føler jøder seg mer sårbare enn for fem år siden.
[[{"fid":"31885","view_mode":"default","fields":{"format":"default"},"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"default"}},"attributes":{"class":"media-element file-default","data-delta":"1"}}]]
Ervin Kohn ankommer lunsjrestauranten i hjemmestrikket Mariusgenser, kippaen på innerlommen og med Klæbos OL-sprint på fullt volum på mobilen.
– Det er bare et par minutter igjen, sier han med øynene klistra til den lille mobilskjermen.
Kohn er forstander i Det mosaiske trossamfunnet i Oslo og nestleder i Antirasistisk senter.
– Jeg har shabbatsmiddag fredag kveld sammen med familien, også går jeg i synagogen på lørdag. Samtidig er jeg ergelig for at Bjørndalen ikke er med i OL, sier han.
Klæbo vinner overlegent og Kohn setter seg fornøyd tilbake i stolen.
– Det er ingen motsetning. Du kan være et hundre prosent integrert i det norske samfunnet og samtidig bevare din egenart, mener Kohn.
Han forteller at det er godt å være jøde i Norge i forhold til i mange andre land, men at det likevel kan være vanskelig å være minoritet.
– Det er mange som har gitt avkall på sin identitet, sin annerledeshet og sin jødiskhet, sier Kohn.
Jødene opplever antisemittismen som økende
Holocaustsenteret har laget en rapport der de undersøker Holdninger til jøder og muslimer i 2017.
– Det er en viktig del av det å bekjempe slike holdninger, at man øker selvrefleksjonen og kunnskapen om tema i befolkningen, sier Vibeke Moe, en av forskerne bak rapporten.
Andelen med utpregede fordommer mot jøder i Norge hat gått ned fra 12,1 til 8,3 prosent, sammenlignet med forrige undersøkelse i 2011. Samtidig har andelen i befolkningen som overhodet ikke støtter negative påstander om jøder, økt fra 55 til 69 prosent, står det i HL-rapporten.
Til tross for positive funn stemmer ikke dette overens med jødenes egen oppfatning av situasjonen. Majoriteten av de spurte jødene føler antisemittismen har blitt mer utbredt de siste fem årene. Hele 64 prosent oppgir at de unngår å vise sin religiøse tilhørighet fordi de er redd for negative holdninger.
Fra jødehets til "Fredens ring"
I 2009 holdt Ali Chishti talen: ”Derfor hater jeg jøder”. Siden den gang har Ali gjort en helomvending og i 2015 var han med og organiserte "Fredens ring". Rundt 1300 mennesker samlet seg rundt synagogen i Oslo for å vise støtte med den jødiske samfunnet etter terror i København.
– Vi ville stå opp for en minoritet som var urettmessig utsatt, sier han.
De var flere unge med muslimsk bakgrunn som arrangerte "Fredens ring". De ville vise et bilde av islam som de kjente seg igjen i.
– Vi ville klart og tydelig vise at vi tok avstand fra terroren mot jøder i Europa, som ble gjort i vår religions navn. Vi tolker ikke islam på den måten, forteller Chishti.
Rapporten undersøker også befolkningens holdninger til muslimer. Resultatet viser at negative stereotypier om muslimer er utbredt i det norske samfunnet. Samlet sett viser 34,1 prosent av befolkningen utpregende fordommer mot muslimer. Blant annet støttet 48 prosent av respondentene påstanden "Muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets".