Bryter du loven?

Linda Trulsen. Foto: Codan Forskning

Vet du hva som er reglene for bildedeling på nett? Tre av ti nordmenn deler bilder av andre på nett uten å spørre om samtykke, ifølge en undersøkelse som er gjort av Norstat for Codan forsikring. Linda Trulsen er direktør for markeds- og kommunikasjonsavdelingen i Codan forsikring. 

– Vi synes det er nedslående at så mange ikke spør om tillatelse før de deler bilder av andre, sier Trulsen. 

Trulsen forteller at trusselbildet innenfor datakriminalitet forandrer seg og at bildedeling uten samtykke er et problem for mange. 

Hvor går grensen?

I undersøkelsen svarer 61 prosent av de mellom 18 og 29 år at  de har lagt ut bilder uten samtykke. Linn-Marielle Magnor studerer for å bli førskolelærer og synes tallene er høye. Hun forteller at hun selv har lagt ut bilde av venner uten å spørre om tillatelse først, fordi hun ikke har tenkt noe spesielt over at all slags bildedeling kan være straffbart. 

Strafferammene for bildedeling uten samtykke

Åndsverksloven §45c:

• Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede. Untatt når:
  a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse
  b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
  c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse

Overtredelser kan straffes med bot eller fengsel inntil tre måneder. (§54). 

Straffeloven §267:

• Krenkelse av privatlivets fred. Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

– Jeg tenker særlig over risiko på nett når det kommer til barn, og jeg hadde ikke delt bilder av barn på nett uten foreldrenes tillatelse, sier Magnor.

Hovedregelen ifølge Åndsverksloven og Personopplysningsloven er at man alltid skal be om samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes på bildet, før det deles. Magnor forteller at hun synes det er vanskelig å vite hvor grensen går, når et bilde regnes som offentlig.

Enkle deletjenester

– Ofte sender man bilder av andre uten å spørre fordi bildet for eksempel er morsomt. I en Snapchatgruppe kan man for eksempel sende et bilde av en i gruppen, uten samtykke. Baktanken kan være helt harmløs, og man tenker kanskje ikke over hvordan den utsatte føler og tenker om bildet, før det allerede er blitt sendt, sier Magnor.

Mange tror at det kun er intime eller private bilder som er straffbare å dele, men alle bilder uten samtykke kan få konsekvenser. Hun tror at økt opplysning rundt dette, kan være med få å senke tallene.

Få unntak

I en artikkel i Bergens Tidene forteller medierettsadvokat, Jon Wessel-Aas at selv i det offentlige rom skal ikke bilder eller video deles hvis det ikke har noen kontekst som gjør det rett å publisere. Dette gjelder spesielt åpenbare personbilder, forteller Wessel-Aas.

– Å dele bilder uten samtykke er ofte overtredelser som gjøres uten at folk er klare over at de bryter loven, sier Wessel-Aas.