Mangler planer mot radikalisering
Radikalisering og voldelig ekstremisme er relativt nytt i utdanningssektoren. Nå viser det seg at tiltak i høyere utdanning kan være utslagsgivende.
I januar holdt beredskapsrådet en konferanse om radikalisering og voldelig islamisme i Stavanger. Her ble det satt fokus på utvikling av radikalisering blant studenter og hvilket ansvar kunnskapssektoren har på området.
En undersøkelse gjort av På Høyden viser at det knapt finnes formalisert planverk for forebyggende arbeid på dette området i høyere utdanning sammenliknet med videregående skole.
Fakta
Beredskapsrådet er rådet for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren. Etablert i 2017.
Radikalisering er prosessen som leder en person til å bli villig til å bruke vold for å oppnå et mål. Hva målet er, er mindre viktig.
Nevnes ofte i forbindelse med ungdom som slutter seg til ytterliggående grupper og nettverk, som er villig til å bruke vold for å oppnå et politisk mål.
Kilde: PST (Politiets sikkerhetstjeneste).
Kun trygghet og beredskap
Mona Wille forteller til forskning.no at utdanningsinstitusjonene har et formelt planverk for trygghet og beredskap, men ikke radikalisering og ekstremisme.
Hun har gjennom sin masteroppgave ved Universitetet i Oslo, "Countering radicalisation and violent extremism. The role of Norwegian higher education institutions", sett på hvilken rolle høyere utdanning i Norge har med tanke på radikalisering og ekstremisme.
Wille skriver at sensur og undertrykkelse av ekstreme ideologier er en svært intrikat sak, når universiteter og høyskoler praktiserer fri tale og akademisk frihet som en av de viktigste verdiene og funksjonene høyere utdanning har.
Stiller spørsmål ved tiltakene
Tiltak som innebærer sanksjoner, studentovervåkning og undertrykkelse av radikale stemmer kan forverre problemet, mener hun.
Det er fortsatt vanskelig å si hvilke konkrete tiltak som må til, og Wille mener det kreves mer forskning. Videre legger Wille til at forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er relativt nytt i sektoren.
I Storbritannia er det innført en Prevent-strategi av myndighetene som går langt i å pålegge universiteter å kartlegge og rapportere inn studenter som viser tegn til radikalisering. Til forskning.no forteller Wille at Norge har vært skeptiske til implementering av slike tiltak.
– Det handler hovedsakelig om at de er bekymret for at høyere utdanning skal få en slags overvåkningsrolle, forklarer Wille som påpeker at tidligere kunnskapsminister Torbjørn Rød Isaksen har uttalt at dette ikke ønskelig.
Nedtoner årsaker
Til Journalen sier forsker Viggo Jan Vestel at den forestillingen vi har om hvem som kan bli radikalisert, kan virke inn på hvorfor det ikke er satt i gang like mange tiltak ved høyere utdanninger, som i videregående skole. Vestel er ansatt som forsker ved velferdsinstituttet NOVA, seksjon for ungdomsforskning, på OsloMet og har doktorgrad i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.
– Jeg tror det er veldig lett for samfunnet å se på radikalisering, i høyreekstreme ideologier og radikal islam, som noe som er knytta til unge mennesker som sliter med livet sitt. Kanskje de har vært litt småkriminelle eller har sosiale problemer hjemme. Dette er en lett måte for samfunnet å nedtone noen av aspektene rundt årsaker til radikalisering, forklarer Vestel.
Han mener noen av årsakene til radikalisering kan være vanskelige for samfunnet å ta innover seg. Han gir et eksempel fra storpolitikken:
– Norges allianser med USA i forskjellige deler av verden. For mange unge muslimer er invasjonen av Afghanistan, invasjonen av Irak, behandlingen av rohingyamuslimer i Burma og behandling av fanger i de amerikanske drevene fengslene i Midtøsten saker som er ganske viktig for unge muslimer og unge høyt utdannede muslimer.