Motsats til etablerte medier

Alternative medier idag:

-Resett (Høyreorientert)

-Document (Høyreorientert)

-The Herland Report (Høyreorientert)

-Radikalportal (Venstreorientert)

Kilde: Petter Bae Brandtzæg

 

Det finnes alternative medier som publiserer nyheter de ofte mener de etablerte mediene overser eller ikke vektlegger nok. Blant disse finner man det mye omtalte mediet Resett som nylig ble felt i Pressens Faglige Utvalg etter brudd på Vær-Varsom-plakaten.

Resett ble etablert i fjor, men har allerede rukket å tiltrekke seg en god del oppmerksomhet. I oktober 2017 publiserte Resett en artikkel som omtalte en demonstrasjon på Gjøvik. Redaktør Eirik Sønstelie i Oppland Arbeiderblad fikk sterk kritikk rettet mot seg gjennom hele artikkelen i tillegg til flere udokumenterte påstander. Det hele kulminerte i at Resett ble felt i PFU.

Dette i seg selv vekket oppstandelse ettersom Resett per i dag ikke er tilknyttet noen av pressens bransjeorganisasjoner. Det har til nå vært praksis at medier som ikke er medlem av Norsk Presseforbund også kan bli klagebehandlet av PFU dersom de går med på det. PFU vurderer nå å ekskludere alternative medier fra klageordningen. Fellelsen av Resett bragte dermed et nytt spørsmål på banen, hva er egentlig alternative medier og hvordan skal vi forholde oss til dem?

Motsats til etablerte medier

Felles for mange av de alternative mediene er at de har en sterk politisk agenda og da ofte på høyresiden, ikke ulikt partipressen. Document, RadikalPortal, Minerva og The Herland Report er alle alternative medier med klare politiske ideologier. Human Rights Service er en av de eldste alternative mediene med 18 år bak seg, men Rita Karlsen, redaktør, definerer HRS som en ideologisk tenketank framfor et alternativt medium.

Petter Bae Brandtzæg, seniorforsker hos SINTEF, understreker at det per i dag ikke finnes en tydelig definisjon på alternative medier.

– Alternative medier er en gruppe forskjellige medieorganisasjoner, som har ulike ståsted og praksiser, og som for øyeblikket ikke vurderes som en del av de etablerte mediene, sier han til Journalen. Videre sier han at alternative medier har noen likhetstrekk man kan bruke for å karakaterise dem. 

– De drives av små redaksjoner, og som et idealistisk prosjekt uten økonomisk vinning. Jeg tror at alternative medier er en effekt av at partijournalistikken ble borte, noe som har gitt et inntrykk av at de etablerte avisene fra Dagsavisen, VG og Aftenposten er blitt likere og mer preget av konsensus, sier Brandtzæg.

Han sammenligner alternative medier med alternativ medisin, som fungerer som en motsats til den tradisjonelle skolemedisinen. 

Klar politisk agenda

Nicolay Langfeldt, leder i Unge Høyre Oslo mener det er viktig med et mangfold i media, på begge sider av politikken.

– Det minste man kan forvente er at man forholder seg til fakta, sier han til Journalen.

Videre sier Langfeldt at han er tilhenger av forskjellige ideologiske utgangspunkt i et land med ytringsfrihet, men understreker igjen at det må være tuftet på fakta og pålitelige kilder

– Det er kanskje der noe av problemet med Resett ligger.

Bruker falske navn

Mye av kritikken mot alternative medier er bruken av falskt navn. Mens etablerte medier alltid oppgir journalistens fulle navn benytter Resett og andre medier seg av pseudonym i enkelte artikler og utelater å oppgi hvem som står bak.

Slurvete kildearbeid har også vært en fellesnevner blant alternative medier og mye av grunnen til at Resett ble felt i PFU.

På Resett sine hjemmesider opplyser de at de følger Resett-plakaten, Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Hvorvidt dette faktisk blir overholdt har blitt kritisert flere ganger.