Redder ikke miljøet

Samtidig som vi handler mye nytt, leveres strore mengder til brukthandel.

– De som handler brukt, handler ikke utelukkende brukt. Nordmenn kjøper fortsatt i snitt 15 kilo nye klær i året, sier forsker Ingun Grimstad Klepp fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). 

I 2016 mottok Fretex syv prosent mer tekstiler enn året før, og tallet øker hvert år. Mange av klærne eksporteres ut av Norge.

– Det hjelper ikke at vi sender avgårde klær, det er ikke nok folk som har behov for klærne, forteller hun. 

Kjøper klær vi har fra før

Hun mener nordmenn har for lite oversikt over hva slags klær de har.

– Det er også mange trange skap, og folk har ikke oversikt over hva de faktisk har fra før, sier hun. Derfor ender mange opp med å kjøpe flere nye svarte t-skjorter enda de har nok fra før av uten å være klar over det.

Grimstad Klepp mener også at det er forskjell i klesvanene hos kvinner og menn.

– Kvinner har i stor grad flere klær enn menn, mener forskeren. 

Klepp forklarer at menn ofte bare kan gå i dress, mens kvinner har mange forskjellige formelle antrekk de kan bruke. I tillegg er det vanskeligere å finne riktig passform for kvinner, fordi klærne ofte er fotside og i mange forskjellige snitt.

Sports- og kjønnsmarkører ødelegger

Grimstad Klepp påpeker at mange plagg kunne ha gått i arv, men at markører ødelegger.

– Vi ser så mye barneklær med påskrift som «I’m a girl» eller «bad boy», som begrenser hvem som kan bruke tøyet på nytt.  Også i sportsverden finnes det mange plagg med logo, som gjør at nestemann ikke vil bruke plagget hvis det er feil lag, sier forskeren.