– På høy tid med endring for yrkesfag

Tidlig spesialisering er ett av tre punkter departementet nå legger fram som endringer i yrkesfagopplæringa. 

– Yrkesfagelever skal få tidligere spesialisering og lære mer om faget de skal jobbe med, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Slik ordninga er nå, har alle som går yrkesfag på videregående skole den samme undervisninga i førsteklasse. Dette gjelder blant annet de som har valgt "Helse og oppvekst". Undervisningen er lik for alle, uavhengig av om de skal bli barne- og ungdomsarbeidere eller ambulansesjåfører. Det samme gjelder for eksempel de som vil bli konditorer eller slaktere.

Status for yrkesfag i Norge

Norge vil mangle 90.000 fagarbeidere i 2035.

I 2017 ble det satt ny rekord i antall læreplasser, 20.800, en økning på 15 prosent siden 2013.

Flere fullfører læretiden og tar fagbrev enn tidligere. I perioden 2011–2016 var det en økning på 21 prosent.

De siste fem årene har antall lærlinger i offentlig sektor økt kraftig. Kommunal sektor har fått 32 prosent flere lærlinger, statlig sektor har en økning på 25 prosent.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Den nye ordninga for yrkesfag skal tre i kraft fra høsten 2020.

LES OGSÅ: Et splittet Høyre i spørsmålet om eggdonasjon  

Viktig med tidlig spesialisering

Grete Haaland, studieleder på institutt for yrkesfaglærerutdanning på OsloMet, mener det er på høy tid at yrkesfagutdanningen legges om.

Man vet at noe av det elevene blir minst motivert av, er å måtte ha undervisning i yrkesfag de sjøl ikke er interessert i og skal utdanne seg til. Det samme gjelder generell undervisning elevene ikke skjønner hvordan man skal få brukt i sitt fremtidige yrke. 

Motargumentene for å la elevene spesialisere seg tidligere, har blant annet vært at vanskelighetene med å velge yrkesrettning i ung alder. Landsorganisasjonen (LO) mener fortsatt dette.

– Men faktisk er det ikke helt sånn. Det viser seg at 60 prosent av elevene vet hva de vil bli allerede før de begynner i førsteklasse på videregående, og de ombestemmer seg ikke i løpet av det første året, sier Haaland. 

Men ikke alt i den nye strukturen er like logisk, mener Haaland. For eksempel står ikke det nye studieprogrammet “Design og tradisjonshåndverk” i stil til antall læreplasser som faktisk fins innafor tradisjonshåndverk aleine. Klassene vil bli små og få. 

I et bredere VG1 vil “den ene smeden”, få muligheten til å starte på sin utdanning nærmere hjemstedet, da det vil være flere og geografisk spredte Vg1-tilbud. TIP (teknikk og industriell produksjon) har på sin side blitt et enda bredere program. 

– Det virker som om de ikke har vært helt konsekvente i å legge tilrette for mer spesialiserte utdanninger i VG1, sier hun.

Nå endres lærerplanen 

Kunnskapsdepartementet har nå tre satningsområder. Det skal fokuseres på tidligere spesialisering, nye utdanningsprogram og at noen utdanningsprogram fases ut fordi de har for få søkere. To tidligere programmer, Service og samferdsel og Design og håndverk, gjøres nå om til fire nye studieprogram.

Kunnskapsdepartementet har laga en ny struktur. Nå er det Utdanningsdirektoratet som har fått i oppgave å gjøre om læreplanen.

Slik blir utdanningsprogrammene fra 2020 - de nye i kursiv:

Bygg- og anleggsteknikk

Elektro

Helse- og oppvekstfag

Naturbruk

Restaurant og matfag

Teknikk og industriell produksjon

Design og tradisjonshåndverk

IKT og medieproduksjon

Salg, service og reiseliv

Frisør, blomster- og interiørdesign