Hets gjør unge politikere usikre
I januar lanserte Politihøgskolen en rapport som viser at 8 av 10 stortingspolitikere opplever hets. Anujan Kathir, leder i Grorud AUF, mener nettet er for åpent.
Tvil og skyld er følelsene leder for Grorud AUF, Anujan Kathir, opplevde etter valgvaken 2017. Etter et kort TV-intervju på NRK ble han hetset på grunn av hudfargen sin, religionen sin (selv om han ikke er religiøs) og alderen sin.
– Jeg følte at jeg hadde mistet rettighetene mine i landet, forteller Kathir om opplevelsen.
Store deler av hetset foregikk i kommentarfeltene og sosiale medier. Han mener at nettet er for åpent, og at det kan føre til nettmobbing og frykt for å ytre seg.
Hetser mer på nettet
Internett har åpnet debatten og gjort den mer tilgjengelig. Dette fører også til at hets og sjikane blir mer synlig og vanlig.
Politihøgskolens rapport viser at mengden stortingspolitikere som opplevde hatytringer eller hets på sosiale medier økte med over 10% mellom 2013 og 2017.
Selv om hets blir mer vanlig, er det ikke nødvendigvis en dårlig ting at nettet er så åpent, mener Sandra Bruflot. Hun er leder i Unge Høyre og har sett hvordan hetset kan påvirke ungdomspolitikere. Likevel vil hun heller ha en debatt hvor hetset er i det åpne, fremfor å beskytte politikerne mot hatefulle ytringer.
– Jeg synes det er bra at hetset diskuteres i det åpne, fremfor å diskuteres i lukkede fora i hjørnet av internett, sier hun.
Hør intervjuet med Anujan Kathir, Sandra Bruflot og forsker Audun Fladmoe i radioreportasjen under:
[[{"fid":"32076","view_mode":"default","fields":{"format":"default"},"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"default"}},"attributes":{"class":"media-element file-default","data-delta":"2"}}]]