Nå skal Grønland løftes

Høsten 2017 ble en stedsanalyse av området Grønland publisert. Analysen viste at Grønland er et område hvor mange trives, men som også har utfordringer. Området har store levekårsutfordringer som høy barnefattigdom, kriminalitet og rusproblematikk.

Områdeløft Grønland er et femårig prosjekt hvor kommunen sammen med lokalbefolkningen vil jobbe for forbedringer av tjenester og nærmiljøet i området. Områdeløftet skal etter planen bidra til varige forbedringer av nærmiljøet på Grønland, og programmet har mål om å gjøre flere beboere økonomisk selvstendige og mer aktivt deltakende i lokalsamfunnet.

– Være eller ikke være

Kultur i Gamle Oslo AS, også kalt KIGO, er et kulturtilbud i bydel Gamle Oslo. KIGO har fått tildelt midler gjennom både Områdeløft Tøyen og Områdeløft Grønland.

– Det er være eller ikke være for KIGO, sier daglige ledere Sara Lydiksen og Kaja Vardøen. – Vi hadde ikke eksistert om ikke vi hadde fått de midlene.

Vil støtte de små, lokale kaffebarene

Ayalew Desta er en av de 32 personene har søkt nabolagsmidler gjennom Områdeløft Grønland. Han ønsker å bedre kapasiteten til mindre bedrifter i området og gjøre dem økonomisk bærekraftige.

I første omgang vil prosjektet han søker midler til, fokusere på små, lokale kaffebarer.

– Vi ønsker å bygge kapasitet med grunnleggende kunnskap, sier Desta. – Vi har et mål om å etablere et barrista- og kaffeakademi som kan hjelpe kaffebarene med å bli bærekraftige. Vi ønsker også å etablere et kaffebrenneri som kan skape arbeidsplasser og støtte de små kaffebarene.

– Ungdom er fremtiden

Mathias Michelsen jobber i Hagecrew og har også søkt nabolagsmidler. Hagecrew ansetter ungdom til å lage dyrkekasser av gjenbrukt materiale. Disse dyrkekassene blir solgt til offentlige og private aktører.

– Det er jo en klisje å si at ungdommen er fremtiden, men alle de fleste klisjeene henger i fordi at det er noe som er sant, sier han. 

Michelsen sier at midlene de har søkt på, nå skal brukes til et prosjekt med dyrkekasser på Rudolf Nilsens Plass. 

– Vi ønsker å få urban dyrking ut til flere, men på ungdommens språk og premisser, sier Michelsen

Lærdom fra Områdeløft Tøyen

Kjersti Grut er programleder for områdeløftene Tøyen og Grønland. Områdeløft Tøyen startet opp i 2014 mens Områdeløft Grønland startet i 2017. Hun mener at Tøyen har blitt et mer levende nabolag etter områdeløftet i området med flere aktiviteter blant lokalbefolkningen.

– Etter fire års drift, og med utvidelsen til Grønlands områdeløft, så har vi tenkt at vi har fått til veldig mye. Vi har bidratt til stor deltakelse i prosjekter som vi gjør, og det har også blitt nye, fine møteplasser, sier hun.

Samtidig så sier Grut at  de kan bli bedre på kommunikasjonen omkring tiltakene som settes i gang av lokalbeboere eller bydelen selv. I tillegg mener hun at de må se hvordan tiltakene som settes i gang, kan bli bærekraftige.

Hun forteller også at de kunne blitt bedre på å måle effekten av et slikt områdeløft.

– Det er vanskelig å måle verdien av sosiale tiltak, men vi prøver, sier hun. 

Kan føre til stigmatisering

Bengt Andersen jobber som forsker ved Oslomet og forsker blant annet å på byplanlegging. Han var en av de som var med å danne et kunnskapsgrunnlag for Områdeløft Grønland ved å utforme stedsanalysen «På sporet av det nye Grønland». 

Anderson forteller at et områdeløft kan virke stigmatiserende på en bydel siden tiltaket i seg selv tilsier at det er behov for et områdeløft på grunn av utfordringer og problemer. 

– Det er visse områder av byen som har behov for områdeløft, og andre steder hvor man ikke ville ha tenkt tanken engang. Slik som for eksempel Frogner eller St. Hanshaugen, sier han.