Antall klikk er ikke lenger det viktigste

Journalist og foredragsholder Esra Doğramaci, mener at alt for mange redaksjoner er for dårlige til å følge med på leserens interesser. Ifølge Doğramaci er det mange redaksjoner som fortsatt vurderer og måler artiklenes suksess helt feil.

Rekordmange visninger   

Mest sette klipp, og rekordhøye visninger blir ofte løftet fram på nettet. Det samme gjelder antall klikk en artikkel har fått. 

— Hvis en video har blitt sett i kun fem sekunder av to og et halvt minutt, så er det ingen suksess. Det er bare bortkastet arbeid, sier hun. Seksjonsleder i VG pluss, Ellen Limstrand er enig med Doğramaci.

— Vi er opptatt av å bygge lojalitet over tid, sier hun. Derfor er det særlig viktig å ikke lage såkalte luresaker, forteller Limstrand.  

Hun forklarer at de vil satse på et langvarig produkt, og ikke lure folk inn til å kjøpe saker med overdrevne overskrifter. 

— Det er spesielt viktig når leserne har betalt for saken, sier hun. I tillegg til sidevisninger og kjøp av artikler, måler VG pluss lesetid på artiklene sine.

Clickbait er ut

Doğramaci forteller at klikk tilhører fortiden, og at journalistikken er nødt til å forandre seg for å tilpasse seg dagens marked.

– Det er ikke lenger viktig å følge med på hvor mange man når ut til. Man bør se på interaksjon, aktive abonnomenter og lesetid, sier hun.

Mathias Jørgensen er leder for leseutvikling i VG, og han bekrefter at de har blitt mer opptatt av lesetid de siste årene. Jørgensen mener clickbait er på vei ut.

— En leser som klikker seg inn og rett ut av saken, er ikke nødvendigvis en leser som kommer tilbake. Vi vil jo at leserne alltid skal komme tilbake til VG, sier han.

 

Skumleser ofte

Ylva Armand og Martha Margrethe Moen er studenter ved universitetet i Oslo. Begge nevner at de synes det er vanskelig å fullføre mange nyheter på nett.

– Da jeg leste overskriften "Høyre trekker fram "smart, kul og pen" SV-er i debatt om kroppspress" for ikke så lenge siden, tenkte jeg herregud hva er dette for noe, dette ser rart ut, forteller Ylva Armand. Da hun skjønte at det handlet om en debatt rundt et lovforslag ble hun veldig overrasket.

– Jeg trodde det var en sak om et personangrep, og jeg følte at jeg ble lurt av overskriften. Armand sier at hun ikke gadd å lese resten av saken.

Moen nikker enig og forteller at det ikke er lett å fullføre alle artikler.

– Jeg skumleser mye nyheter. Jeg leser sjeldent hele saken fra a til å, fordi jeg plukker ut de tingene jeg føler er relevant fra artikkelen, sier hun.

 

 

 Fortsatt viktig å måle klikk 

— Vi ønsker at flest mulig skal lese sakene våre. Da må vi jobbe med hvordan vi selger inn og distribuerer sakene våre, i tillegg til å øke lesetiden, sier Jørgensen.

Inntil februar i år jobbet han med Snapchat-kontoen til VG. Da kontoen ble startet opp hadde de veldig høye besøkstall, men mange falt av underveis i storyen. De ble ekstra opptatt av å måle hvor mange som så hele, og gjør det mye bedre nå. 

Jørgensen mener tidsbruken og antall som fullfører storyen, gir et godt bilde av hvor mye leserne forstår av saken.

— Fullføringsgraden er særlig viktig i saker rundt store avsløringer, der det er viktig at folk kommer seg gjennom hele, sier han.

Fra annonseinntekt til abonnemnet

Esra Doğramaci mener at de fleste redaksjoner ikke lenger kommer til å være avhening av annonseinntekter. Hun mener at inntekter fra abonnementer får en større rolle fremover.

Det er viktig for Ellen Limstrand at sakene er så såpass gode at folk leser hele. Hvis sakene blir bedre, kan det føre til at flere kjøper abonnoment. Det å betale for digitale nyheter har kommet for å bli.

— De som ikke har denne forretningsmodellen kommer til å slite i framtida. Nordmenn er blant de i verden som har høyest betalingsvilje når det gjelder nettbasert journalistikk, sier hun.

Mathias Jørgensen sier at VG alltid vil bruke en kombinansjon av annonse- og abonnementinntekter.

— Store hendelsesnyheter skal være åpent for alle, og så kan vi tilby større betalingssaker i tillegg, forteller han.