Disse vakre fasadene skjuler potensielle brannfeller
De gamle bygårdene i Oslo er både populære å bo i og flotte å se på, men dagens levesett og fortidens byggemåter er en farlig kombinasjon. Mange av de gamle byggene er potensielle dødsfeller dersom en brann skulle oppstå.
Det er varmt ute og vinduene i den flotte leiligheten på Frogner står på vidt gap, for å slippe inn så mye sol og frisk vårluft som mulig. Syrinene utenfor har så vidt begynt å blomstre. Alt minner om idyll, og det er lite som tyder på at dette kan være et farlig sted å oppholde seg. Likevel er det nettopp gamle severdige bygg som dette, som utgjør de største farene når det gjelder brannsikkerhet.
Det er rundt 3500 av de såkalte 1890-bygårdene i Oslo. De gamle bygårdene er bygget mellom 1860 og 1930 og har en svakere bygningskontruksjon enn dagens bygg, ifølge Oslo kommune. I en av dem bor Øystein Essen Lundstrøm og hans familie. Sameiet han bor i er midt i prosessen med å heve brannsikkerheten til dagens standard, etter pålegg fra Oslo brann- og redningsetat.
Skjulte feil og mangler
— Det å få brannvesenet på besøk er ikke bare-bare. Det er mange punkter man får avvik på som man ikke tenker over, forteller han.
De vanligste og mest alvorlige brannfellene i gamle bygårder kan være vanskelige å oppdage for et utrent øye. Journalen har fått innsyn i et representativt utvalg tilsynsrapporter. I disse er svake eller brutte brannskiller et gjennomgående avvik. Halvparten av rapportene viser manglende varsling- eller slokkeutstyr, og over en tredjedel har avvik tilknyttet ildsteder eller fyringsanlegg.
Lundstrøm forteller at selv om han har gjort mange grep for å ta hånd om de åpenbare farene, så er han takknemlig for hjelp fra brannvesenet.
— Jeg er veldig glad for at de har kommet inn og fortalt om ting vi må gjøre som vi ikke har tenkt over. Brannsikkerhet er veldig omfattende, veldig frustrerende, men også veldig nødvendig, sier han.
Han forteller at før brannvesenet kom inn i bildet hadde han tenkt en del på brannsikkerheten inne i leiligheten, men ikke så mye det som var utenfor.
— Det er feilene som ligger under gulvet og mellom veggene som brannvesenet har pekt ut. Særlig når man har barn og hund så blir man jo bekymret. Hadde jeg bodd i femte etasje i en gammel bygård det ikke var gjort noe med, så hadde jeg ikke likt det i det hele tatt, forteller familiefaren.
Små hull kan bli store branner
Det er nettopp under gulvet flere av de virkelig store farene ligger. Nede i byggets kjeller er det atskillige utfordringer. Her fant brannvesenet mange feil da de var på tilsyn, noe som også er svært vanlig i bygårdene.
— Taket her ser jo ut som en sveitserost, med masse rør som har blitt puttet opp i det i løpet av årene som har gått. Også er det laget av plank, som brenner godt. Det er mange kvadratmeter her som må gjøres noe med. Hele gangen, i tillegg til bodene, sier han.
Små hull i vegger, gulv og tak ser kanskje ikke så farlige ut, men gjennom disse åpningene kan branner spre seg fort fra ulike deler av bygget.
Gått gatelangs for å få oversikt
Hull er en av feilene brannvesenet oftest påpeker ved tilsyn.Tilsynene er en del av brannvesenets forebyggende arbeid. Siden 2011 har de jobbet med kartlegging og oppfølging av alle de eldre bygårdene i Oslo, med prioritering av utleiegårder og bygg der det bor folk. Foreløpig har de vært igjennom rundt 2000 av dem, 1500 gjenstår. Branninspektør Asle Christensen er en av teamlederne på forebyggende avdeling, og har god oversikt over de gamle bygårdene.
— Gårdene er godt spredt over hele byen. Det er ikke et område som peker seg ut, det er like ille overalt. Litt derfor gikk vi gatelangs våren 2016, for å gjøre en egen prioritering, sier han.
Kartet under er basert på lister over eldre bygårder og gjennomførte eller påbegynte tilsyn som Journalen har fått innsyn i. Mange eldre bygårder har flere sameier eller borettslag, og derfor kan en og samme bygård ha forskjellige tilsynsstatuser, avhengig av hvilke deler som tilhører hvilket sameie eller borettslag. Journalen vil spesifisere at om en bygård har hatt tilsyn ikke betyr at brannsikkerheten er ferdig oppgradert. Trykk på markørene i kartet for å se om din gård har hatt tilsyn.
Christensen anslår at omkring 1/6 av Oslos befolkning bor i eldre bygårder. Mange av dem er relativt trygge, mens andre har store utfordringer.
— Det er spredning vi først og fremst er bekymret for og konsentrerer oss om. Du skal kunne være en halvtime i en leilighet før brannen sprer seg inn dit. Dermed skal du kunne vente i leiligheten til brannvesenet kommer. Ikke røm gjennom røyk! oppfordrer han.
Dersom branncellene har blitt brutt opp med hull eller sprekker kan den spre seg over flere etasjer uten å gå innom hver leilighet.
— Noe av utfordringen er selve bygningskonstruksjonen. Det er så mange hulrom i yttervegger, gulv og tak at en kjellerbrann kan spre seg rett til fjerde etasje via ytterveggene, uten å være innom etasjene imellom, forklarer branninspektøren.
De største utfordringene
Sammen med spredning, er menneskene den største utfordringen brannvesenet møter. Blokkerte rømningsveier og manglende slokkingsutstyr er blant feilene brannvesenet ofte finner. Mange har stor forståelse for tiltakene som må gjøres og ønsker å bo trygt, men det er langt fra alle.
Her er ekspertenes tips som enkelt kan forbedre brannsikkerheten i hjemmet.
Sigurd Folgerø Dalen, branninspektør og komminikasjonsrådgiver i brann- og redningsetaten er bekymret for folks holdninger.
— Færre og færre evakuerer når brannalarmen går. Da må vi bruke tid på å få folk ut istedetfor å slokke. Folk kan bli innesperret, sier han.
Når det gjelder forebyggende tiltak kan det også være vanskelig å nå fram.
— De fleste velger å ikke gjøre noe. Vi må nærmest slå dem i huet for at noe skal skje, sier Christensen
Ulike sanksjonsmuligheter
Hvilke sanksjonsmidler som tas i bruk ved grove brudd på sikkerheten varierer.
— Utleiegårder som er dårlige kan stenges på dagen, og da må huseier finne rom til sine leiere. Men det skjer sjelden at vi må stenge hele bygget og det sitter veldig langt inne, sier Christensen.
Et annet alternativ dersom tiltak ikke blir gjort er tvangsmulkter. En tvangsmulkt er en dagbot som fortsetter å løpe til tiltak blir iverksatt. Et enkelt bygg kan ha flere mulkter som går samtidig - én per avvik for eksempel. Brannvesenet ønsker ikke å bruke dem, men må i blant ty til dem for få ting gjort.
— De skal svi litt. Vi ønsker heller at ting blir gjort enn å gi mulkter, og ser på dem som et nødvendig onde, forklarer han.
Dyre dører
En som har god kjennskap til både beboeres og brannvesenets frustrasjon forbundet med oppgradering og tiltak, er spesialkonsulent for Oslo brann- og redningsetat, Michelle Åstrøm. Hun er en del av det forebyggende teamet og er ofte ute på tilsyn. Journalen blir med henne på etterkontroll i en bygård som har hatt en sak gående siden 2013. Dører var en av feilene.
— Dører er et veldig typisk avvik og det er kanskje det avviket det sitter mest følelser i, det er dyrt å gjøre noe med og folk vil ikke ha de hvite enkle dørene, sier hun.
Å oppgradere originale dører kan koste opp mot 200.000 kroner per dør, men man kan søke om støtte fra byantikvaren.
Se hvordan en etterkontroll foregår i videoen under.
I den aktuelle bygården er alle avvikene rettet til tilfredsstillende standard og tilsynssaken kan derfor avsluttes.
— Det er ikke alltid etterkontrollene går så bra som dette. Det hender folk sier de har gjort ting de ikke har gjort, eller misforstått noe, og da følger jeg dem videre til saken kan lukkes, forklarer hun.
Godt kjent med kostnadene
Den gamle eiligheten til Øystein Essen Lundstrøm har en komplisert planløsning. Blant annet er det flere utgangsdører og originale dører skiller trappegangen fra de øvrige rommene. Han bekrefter at kostnadene forbundet med oppgraderingen av dem er frustrerende for mange beboere.
— Når du bor i en gammel bygård gjelder jo også det estetiske, ikke bare brannsikkerheten. Man må jo bevare ting siden det er et over 100 år gammelt bygg, og det kan være litt vanskelig, sier Lundstrøm.
I tillegg til å være beboer og familiefar er han styremedlem, og må derfor være med på å forklare brannsikkerhetstiltak for resten av beboerne. Han forteller at det kan være krevende å få folk til å forstå hva som er nødvendig, samtidig som det kan være krevende å forstå selv. Målet må være å finne en balanse mellom det estetiske og sikkerhet. Dette gjelder også for oppgraderig av dørene.
— Det finnes forskjellige valg når det gjelder oppgradering av dører, og de har en veldig stor prisforskjell. Her i bygget er folk villige til å bevare det gamle. Men prisen svir, forklarer han.
Mange av oppgraderingene som må til for å tilfredsstille brannvesenet bryter med estetikken i 1890-gårdene, derfor velger mange sameier å betale ekstra for å bevare byggets karakter. Hør Øyvind Lundstrøm fortelle mer om dilemmaet i videoen under.
Brenner mindre enn før
Selv om kostnadene er store er det mange som følger brannvesenets pålegg og gjør de oppgraderingene som er nødvendige. Branninspektørene mener det er vanskelig å måle nøyaktig hva som er resultatet av bygårdstilsynene, men at trenden totalt sett er tydelig.
Her er tallene:
- 2017: 368
- 2016: 444
- 2015: 443
- 2014: 432
- 2013: 450
OBS: Tallene er fra Oslo brann- og redningsetat. 1. januar 2016 kom en endring om at alle komfyrbranner som blir slukket før de sprer seg skal føres i en egen kategori. Tallene for de siste to årene inneholder dermed ikke komfyrbranner.
— Totalt i Oslo brenner det mindre og mindre. Statistikken er ganske klar på antall bygningsbranner vi kjører på. Samtidig som Oslo vokser går brann-antallet ned. Men folk må minnes på det, ellers får vi fort branner slik vi hadde tidligere med mange dødsfall, hevder Folgerød Dalen.
Ifølge brann- og redningsetatens egne tall har det blitt færre og færre branner i bygninger siden 2013. I 2017 var det 368 branner i bygninger, og året før var det 444. Ifølge brannvesenet er det vanskelig å si om denne store nedgangen skyldes forebyggende arbeid eller tilfeldigheter, men Christensen er ikke i tvil om at han tror tilsynene hjelper.
— Hadde alle sammen tatt seg fri et år på forebyggende så kunne vi se hvordan det hadde gått. Vi får gode tilbakemeldinger av beredskap, de som er ute og slokker. Brannene i bygårdene er mindre og de slokkes raskere. Ofte klarer de å holde brannen i sjakk inne i den leiligheten den oppstod. Det er også litt av målet vårt - at den ikke skal spre seg ut av den leiligheten hvor den oppstår.
Grunnen til at arbeidet med bygårdene har tatt så lang tid forklarer han med at de gikk for fort fram i begynnelsen og dermed fikk problemer med oppfølgingen. Brannvesenet håper å være ferdige med bygårdstilsynene i løpet av neste ti årene.
— Det brenner vel i en bygård ukentlig, med småbranner og sånt. Det skjer noe hele tiden. De er ikke friskmeldte enda og det er mange år igjen før vi er ferdige, avslutter Christensen.