Unøyaktig metode påvirker asylbarns skjebne

BioAlder

• Statistisk beregningsmodell

• Det første verktøyet av sitt slag internasjonalt

• Data fra 14 000 unge personer med kjent alder fra 15 ulike nasjonaliteter

• Røntgenbilder av søkers håndrot og vidsomstann sammenlignes med grunnlaget i modellen

• Gir et estimat med aldersspenn

• Oppgir 75% og 95% predikasjonsintervall for kronologisk alder

Unge asylsøkere under 18 år har krav på opphold på bakgrunn av barnekonvensjonen artikkel 3 §1, som sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Når de er over 18 år er de ikke lenger dekket av barnekonvensjonen, derfor bruker norske myndigheter alderstesting for å finne ut alder på asylsøkerne. 

Til sammen har 4 889 enslige mindreårige asylsøkere blitt aldersundersøkt siden januar 2013. Av disse har 1449 fått avslag på sin asylsøknad i samme periode, og blitt sendt ut av landet. 

Det er åpenbart en stor mulighet for juks, manglende papirer og papiret som er forfalsket. Samtidig blir det et brudd på barnekonvensjonen hvis noen under 18 år blir sendt ut av landet. 

De medisinske metodene som blir brukt har store feilmarginer, og er uegnet til å avgjøre barnas alder på eksakt måte. Denne testingen er omstridt.

Fra gammel til ny metode 

Seksjon for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus overtok fagansvar for aldersvurderingene fra 2017, og fikk i oppdrag av UDI å utvikle en bedre metode for alderstesting, etter den gamle metoden fikk mye kritikk fra fagfolk. 

Den gamle metoden benyttet bildeatlaset Greulich and Pyle (1959) som inneholder bilder av håndskjellett til middelklassebarn fra staten Ohio i USA på 1930- og 40-tallet. Røntgenbilder av håndskjellett til de unge asylsøkerne ble sammenlignet med disse bildene, og vurdert sammen med resultater fra en klinisk tannundersøkelse og røntgen av tenner. 

Den nye metoden kalles BioAlder, og benytter de samme metodene, med unntak av klinisk tannundersøkelse. Forskjellen mellom metodene er at resultatene fra dagens undersøkelser også blir sammenlignet med et større sammenligningsgrunnlag i dataverktøyet BioAlder.

Kritisk til metoden 

Dagens aldersundersøkelse, BioAlder, ble tatt i bruk sommeren 2017. Metoden får mye kritikk fra fagfolk. 

– BioAlder bruker de samme metodene som gammeldags aldersbestemmelse. Det vil si skjellettalder og tannalder. Slik sett er metodene stadig foreldet, upresise og dårlig egnet til formålet, sier Ketil Størdal, leder i Norsk Barneforening. 

Barneforeningen mener metoden kvalitetsmessig ikke holder mål og derfor ikke bør brukes. Videre mener de at det juridiske og etiske prinsippet om informert og frivillig samtykke ikke er ivaretatt. 

– Informert og frivillig samtykke er et grunnprinsipp for medisinske undersøkelser uansett formål, sier Størdal.

Svarer på kritikken 

Det er umulig å fastsette nøyaktig alder med dagens aldersundersøkelser, ifølge Veslemøy Rolseth og Pål Skage Dahlberg ved seksjon for rettsmedisinsk fag ved Oslo universitetssykehus. 

Resultatene fra skjelett- og tannrøntgen legges i dag inn i BioAlder, som beregner og viser aldersintervallet til personen med 95 prosent sikkerhet. Et typisk aldersintervall for visdomstenner er fem til seks år. For håndskjelett er det fire til seks år, ifølge Oslo universitetssykehus. 

– Det er en av de store utfordringene med skjelett- og tannrøntgen. Den naturlige variasjonen i en folkegruppe er stor. Man kan selvfølgelig aldri oppgi nøyaktig alder på et individ ut ifra disse metodene, men sannsynlig alder kan angis ved hjelp av prediksjonsintervaller (intervaller med forutsigelse basert på sannsynlighet journ.anm) gitt fra hånd- og tannstadier, sier Rolseth. 

Til kritikken svarer Oslo universitetssykehus at selv om de gamle metodene med hånd- og tannrøntgen fortsatt er i bruk, er sammenligningsgrunnlaget nye og oppdaterte. 

– Vi har forsøkt å beskrive metodenes presisjon så godt vi klarer med alle studiene vi har klart å inkludere. Metodene er, slik vi ser det, de som med størst nøyaktighet klarer å estimere alder for ungdom. 

Hensikten til Oslo Universitetssykehus er at BioAlder skal være vitenskapelig basert og at usikkerhetene skal komme tydelig frem. 

– Vår hensikt med BioAlder er å vise spredningen til UDI. Vi viser aldersintervallet på hvor denne personen kan befinne seg, med 95 prosent sikkerhet. Så fem av hundre faller utenfor selv hvis man tester den samme populasjonen verktøyet er laget med, sier Dahlberg. 

Foto: Foto: Skjermdump fra manual

Videre forteller Oslo Universitetssykehus at det rettslige grunnlaget for medisinske aldersundersøkelse finnes i utlendingsloven §88 første ledd og annet ledd. Loven angir at det kan få konsekvenser for den enkelte om de nekter å la seg undersøke, og den enkelte skal derfor opplyses om dette. Dette er en del av det som ligger i kravet til informert samtykke. Bruken av BioAlder forutsetter at samtykke er innhentet i henhold til loven.

Eksisterer ingen bedre metode 

I manualen til BioAlder står det at den kun er en midlertidig test. Ifølge Oslo universitetssykehus eksisterer det ikke noen bedre metoder i dag. 

– Hva er det beste? Å ha et estimat som du får ut av BioAlder, eller å ikke ha det? Vår mening har vært at det å ha et estimat er sannsynligvis bedre enn å ikke ha det, sier Pål Skage Dahlberg, forsker ved Oslo universitetssykehus. 

– Det interessante spørsmålet er jo hva som hadde skjedd om vi hadde tatt det bort. Hva skal man erstatte det med, og hvilke konsekvenser hadde det fått også for de unge asylsøkerne? Det er en vanskelig etisk problemstilling, sier Dahlberg.

Bryter menneskerettighetene

Aldersundersøkelsen kan bryte med menneskerettighetene, ifølge advokat Jostein Løken.

Foto: Foto: Sara Holmberg

– Det er ganske selvsagt hvis de er barn og blir tatt for å være voksne, så er det brudd på barnekonvensjonen, sier han. 

FNs barnekonvensjon:

• Vedtatt 20. november 1989.
   
• Gir barn en spesiell juridisk status.
   
• Stadfester barns menneskerettigheter, og krav på spesiell beskyttelse.
   
• Er ratifisert av alle land i verden, med unntak av USA.
   
• Ble en del av norsk lov i 2003.
   
• Kilde: FN.no

Løken er blant annet advokat for fem afghanske mindreårige asylsøkere som har fått avslag på sin søknad om oppholdstillatelse grunnet aldersundersøkelsene. De vant rettsaken, og nå har Utlendingsnemnda (UNE) anket dommen. Advokaten er sikker på at det er mange enslige mindreårige asylsøkere som har fått avslått søknad om oppholdstillatelse på grunn av alderstesten. 

–  Jeg tror det er mange mindreårige som er blitt plassert i kategorien voksen. Det er påfallende hvor mange som dukker opp nå som viser seg å være mindreårige, sier han.

– Vet du om det er mange enslige mindreårige asylsøkere som blir testet på feil grunnlag?

– Jeg mener jo det, at det er utført rutinemessige tester uten at det er hjemmel for det. For det skal kun skje i tvilstilfeller. Testing på feil grunnlag er grunn til å tro at myndighetene ikke har vært reflektert nok, sier Løken.

Aldersundersøkelsen tilbys til barn hvor det er tvil om alder. Ifølge UDI sine nettsider er ikke testen obligatorisk, men kan gi konsekvenser for asylsøkerens søknad om beskyttelse. Undersøkelsen trenger et informert og frivillig samtykke.

UDI har fått muligheten til tilsvar, men har ikke svart på kritikken. 

Alder er ikke avgjørende 

Selv om alderstesten kun skal utføres ved tvilstilfeller, har ikke dette alltid vært tilfelle. 

– I en periode tok vi en håndrotundersøkelse av alle for primært å vite hvilket mottakstilbud vi skulle tilby. Vi benyttet resultatet også i konkrete enkeltsaker som et moment til å vurdere om vi ønsket å ta tannundersøkelsen også, skriver Dag Bærvahr, fagsjef i asylavdelingen hos UDI, i en mail. 

I arbeidet med å vurdere alder, deler UDI søkerne inn i fem ulike kategorier etter hvor gamle de anslår dem til å være. De ulike kategoriene er A - hundre prosent sannsynlig over 18 år, B - svært lite sannsynlig under 18 år (90/10 prosent), C - lite sannsynlig under 18 år (70/30 prosent), D - tvil (50/50 prosent) og E - under 18 år (mer enn 50 prosent sannsynlig). 

Ifølge UDI er ikke alder i seg selv en avgjørende grunn til å få asyl. På spørsmål om hvor ofte estimatene fra alderstesten brukes til å avgjøre asylsaken svarer de at det aldri skjer. 

– Det er en del av en konkret vurdering, hvor eventuelle dokumenter, opplysninger søker selv har gitt i andre land, landinformasjon, uttalelser fra andre, intervjuet med søkeren selv og vår saksbehandling også er en del av vurderingen, skriver Bærvahr i mailen. 

Av de nesten 5000 som er blitt alderstestet siden 2013, har 1436 blitt alderstestet med den gamle testen, og fått avslag. Disse får ikke tilbud om å bli alderstestet på nytt. 

– Aldersundersøkelsene er ikke eneste grunnlag for fastsetting av alder. Aldersestimatene som følger fra BioAlder har en annen angivelse av usikkerheten, men selv om resultatene ikke er så entydige, er de i grove trekk sammenfallende med resultatene fra de tidligere undersøkelsene. Da alder i seg selv ikke er en grunn til å få asyl i Norge, har vi ikke vurdert dette som aktuelt, skriver Bærvahr.

UDI har ikke oversikt 

Til tross for at BioAlder ble innført sommeren 2017, og skal være bedre enn den gamle testen, har verken Oslo Universitetsssykehus eller UDI oversikt over hvor mange som har blitt testet med den nye metoden, BioAlder. 

– Vi fører dessverre ikke statistikk over hvilke aldersundersøkelser som er gjort med hvilket verktøy. Da BioAlder ble innført over en lengre periode med glidende overgang, har vi dessverre ikke mulighet til å finne ut hvor mange som er blitt undersøkt ved hjelp av BioAlder, skriver UDI i en mail. 

– Hvordan kan dere bruke en alderstest som gir et såpass stor feilmargin, fire til seks år, som grunnlag for å anslå alder? 

– Vi er enige i at det ikke er et presist måleinstrument. Det er derfor en del av en konkret vurdering, hvor eventuelle dokumenter, opplysninger søker selv har gitt i andre land, landinformasjon, uttalelser fra andre, intervjuet med søkeren selv og vår saksbehandling også er en del av vurderingen, skriver Bærvahr i mailen.

Forsker på ny alderstest 

Foto: Foto: Sara Holmberg

Forskerne ved Oslo universitetssykehus utvikler nå en ny og bedre metode for alderstesting, basert på DNA metylering. Metyl er et molekyl som kan binde seg til menneskets DNA. En av faktorene som påvirker metyleringen er tid. 

– Metyleringsmønsteret endrer seg med alder, og stanser aldri opp. Derfor har man mulighet til å sette premisser som er så langt fra 18- årsgrensen som man vil. Da kan du potensielt få en betydelig større grad av sikkerhet i prediksjonen (forutsigelse basert på sannsynlighet journ.anm.) av hvorvidt en person er over 18 år eller ikke, sammenlignet med dagens metoder, forteller Dahlberg. 

Denne alderstest-metoden krever kun en blodprøve fra fingeren, og forskerne håper den er tatt i bruk innen to år. Spørsmålet forskerne fremdeles ikke vet er hvor lav feilmargin denne metoden kan gi, og hvor mye variasjon de kommer til å se mellom ulike folkegrupper i verden