Hvor norsk er egentlig bunaden din?
Nordmenn eier bunader til over 40 milliarder kroner. Få vet hvor den kommer fra.
Det mener lederen for Norsk institutt for Bunad og folkedrakt, Camilla Rossing. De som ønsker å holde norsk kulturarv vedlike ved å gå med nasjonaldrakten på 17. Mai må regne med å investere flere titalls tusener når de handler inn en bunad. Det finnes mange forhandlere å velge mellom, og alle reklamerer for norske bunader med røtter fra norske tradisjoner. Men hva legger de i at en bunad er norsk?
Vil ha norsk bunad
OsloMet undersøkelse om bunader
Over 600 respondenter
Respondenter fra alle 18 fylker
Aldersspenn fra under 18 til over 66 år
93 prosent var kvinner
I en undersøkelse gjort av studenter ved OsloMet, viser tallene at nordmenn bryr seg om hvor bunadene lages.
I undersøkelsen svarte 71 prosent at det i stor eller svært stor grad er viktig at bunaden er 100 prosent norskprodusert med klipping, brodering og montering gjort i Norge. Et fåtall av respondentene, 11 prosent, svarte at det er lite viktig eller ikke viktig i det hele tatt hvor bunaden er produsert.
En analyse fra forsikringsselskapet If viser at norske bunader er verdt rundt 40 milliarder kroner. Men dersom du ønsker en bunad produsert av norske syersker må du velge forhandler med omhu. Flere av de norske bunadsprodusentene har flyttet deler eller hele produksjonen sin utenfor Norges landegrenser. Akkurat hvor mange som har deler av produksjonen i utlandet er usikkert, men tidligere har eksperter anslått ovenfor VG at to av tre bunader delproduseres i utlandet.
Litt trist
Leder for Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Camilla Rossing, sier at hun tror tallene fra VG det er de beste tallene tilgjengelig. Hun synes det er trist at så mange produserer i utlandet og at kunnskapen ikke blir bygd opp i Norge.
– Når du har en delproduksjon i utlandet så sier det noe om hvordan bunadene blir produsert og at det egentlig dreier seg om masseproduksjon. Masseproduksjon av bunader gjør at utrykket blir flatere og bunadene blir mer og mer like hverandre, jo likere bunadene som produseres er jo fortere går det. Vi ser at ulikhetene mellom bunadene forsvinner og særpreget forsvinner, slik at kvaliteten blir mye dårligere.
Daglig leder for Solhjell bunader, som har bunadsproduksjon i Estland, går ikke med på at bunadene de selger mister særpreget og det unike fordi de produserer i utlandet.
– Jeg veit ikke hva hun mener med masseproduksjon, men vi syr én og én bunad. Vi syr etter mål og tilpasser hver enkelt kunde. Så vi driver ikke med noe masseproduksjon, men det er klart vi syr mer enn det gjøres på en liten systue. Vi følger alle reglene som gjelder for bunad, sier daglig leder Inger Strand.
Strand forteller at hun kan forstå frykten for å miste kulturarven, men sier at grunnen til at Solhjell flyttet produksjonen sin til Estland er at etterspørselen på bunad ble for stor til å holde produksjonen i Norge. Da Solhjell flyttet produksjonen sin fra Molde til Estland i 2007 var fordi det ikke var nok syersker til å møte markedsbehovet, og hun sier at det fortsatt ikke er nok syersker i Norge til å produsere her.
Kaller bunaden for norsk uansett
Siri Haaland er femte generasjon bunadsyerske ved Sidserk Systue. Hun mener at de utenlandsproduserte bunadene ikke er i tråd med bunadsarven som stammer fra "bunadsmoren" Hulda Garborg. Hun sier at fordi det ikke er noe krav om merking av klær i Norge, er det mange nordmenn som ikke vet at de kjøper bunader som er laget i utlandet.
– Det veldig mange gjør er at de forsvarer bunadene sine som norske fordi de bruker norske materialer. Kanskje har de brukt norskvevd ull i bunadsvesten, og det er alt, og så kaller de den for norsk. Poenget er at de kaller den for norsk uansett fordi de kaller det norsk design. Veldig mange reklamerer ikke for utenlandsproduksjon fordi folk flest har ikke lyst på utenlandsprodusert bunad, sier Haaland.
Den daglige lederen for Heimen Husflid, Hilde Øya, vil ikke være med på å debattere hva som gjør en bunad norsk og sier at det får være opp til den enkelte å definere. Hun forklarer videre at så lenge kundene vet hva de kjøper, så kan de avgjøre det selv.
– Vi er veldig åpne både under salgsprosessen og tilpasningsprosessen om hvor bunadene er produsert, forklarer Øya.
Strand mener at det ikke er hvor en bunad blir sydd som definerer om den er norsk eller ikke.
– Det har noe med utrykket og designet å gjøre. Det er samme uttrykk, men forskjellig design om den er bunad fra Hordaland eller fra Gudbrandsdalen, og det er jo akkurat de samme tingene vi legger vekt på når vi lager våre bunader. Sammenlignet med utenlandske folkedrakter har det norske utrykket mye brodering og dekor, noe som gir bunaden et unikt uttrykk. Vi benytter også norske råvarer som er med på å støtte opp under norske tradisjoner. Om man syr i Norge på maskin eller om man sitter og syr i Estland, så er jo maskinene de samme, sier Strand.
Vil ha merking av bunader
Haaland likte ikke at alle kunne kalle bunadene sine for norske og opprettet derfor organisasjonen Bunadspolitiet, som skal samle alle bedrifter som produserer 100 prosent norske bunader. Med det menes det at det skal være 100 prosent norsk håndverk, brodering og montering av original bunad med tilbehør, ifølge hjemmesiden. Et overordnet mål for organisasjonen er å få merking av opprinnelsesland på klær lovpålagt.
– Si vi hadde solgt norske bunader i Italia, da er det jo krav om merking og da må det stå hvor den bunaden er laget. Tror du en italiener som var ute etter å kjøpe en norsk bunad hadde vært interessert i å kjøpe en bunad det står "made in China" inni? Det er jo det samme, men der får du det mer direkte og når man ikke trenger å bli konfrontert med det så betyr det ingenting. Det går jo på kopiering og plagiat, men siden ingen eier rettighetene på bunad kan vi ikke slå ned på det, og det er litt synd. Det er bare en produksjon av masse skikkelig dyre kopier, mener Haaland.
Camilla Rossing setter spørsmålstegn ved hvordan man skal kunne erklære noe for 100 prosent norsk i praksis da det er flere bunader som har elementer som aldri har stammet fra Norge, hvor hun blant annet nevner at silkeforkle og spesielle ullstoffer aldri har vært produsert i Norge.
– Men jeg synes jo det er et godt initiativ, og det skaper oppmerksomhet rundt saken. Det som er viktig er å få folk til å få opp øynene og spørre, de må være mer kritiske når de bestiller bunaden sin, forklarer lederen for Norsk institutt for bunad og folkedrakt.
Både daglig leder for Heimen Husflid og leder for Solhjell stiller seg positive til forslaget om merking av bunader, men sier at det bør gjelde alle typer bekledninger og ikke bare for bunadsbransjen.
– Skal bunader merkes må også alle andre klær som blir produsert merkes hvor de produsert. Hvis det gjelder all bekledning synes jeg det er greit, men hvis det bare skal gjelde bunad synes jeg det blir litt feil. Men jeg har ikke noe problemer med det i det hele tatt, men da må det være på alt, sier Strand.
Daglig leder for Xtil, som produserer bunadene sine i Pakistan, Akil Asghar ønsket ikke å kommentere saken.
