Ulike språk splitter befolkningen
Professor sier lovendringen som gjorde albansk til andrespråk i Makedonia har ført til økt spenning i landet.
I mars vedtok parlamentet i Makedonia at albansk skulle få status som det andre nasjonalspråket i Makedonia. Formålet med lovendringen er å gjøre det enklere for albansktalende å kommunisere med det offentlige, som sykehus og domstoler.
Opposisjonen mener det er absurd at nasjonalspråket skal gjelde hele republikken, selv i kommuner der det ikke finnes albansktalende innbyggere, skriver NRK.
Ifølge intellinews har opposisjonspartiet VMRO-DPMNE reagert med å forberede massive demonstrasjoner for å avsette nåværende statsminister Zoran Zaev, som står bak lovendringen.
Gir albanerne økt innflytelse
Fakta om Ohridavtalen
En fredsavtale undertegnet av makedonske og albanske partier i Makedonia i 2001.
Avtalen sikrer større innflytelse for det albansktalende mindretallet i Makedonia.
Avtalen var et resultat av stadig konflikt mellom etniske albanere og makedonere, som tilslutt krevde 1000 menneskeliv.
Partene som var representert i forhandlingene var fra makedonsk side partiene VMRO-DPMNEog SDSM. Fra albansk side var det partiene DPA og PDP.
Kilde: Wikipedia
– Lovendringen er et utrykk for at albanernes innflytelse i Makedonia øker, det er ingen tvil om det, sier Jan Ivar Bjørnflaten, professor ved Universitetet i Oslo.
Bjørnflaten forteller at rundt 25 prosent av Makedonias befolkning er albanske, og at den muslimsk-albanske befolkningen øker mye raskere enn den makedonske. Han tror opposisjonen reagerer fordi de er nervøse for den videre utviklingen.
Professoren ser imidlertid også problematikken med lovendringen.
– Lovendringen kan virke paradoksal. I de østlige delene av Makedonia er det ikke store innslag av albansktalende innbyggere. Hvordan endringen vil arte seg i praksis tror jeg man må overlate til fremtiden. Det viktigste er vel at albanerne selv får inntrykk av at albansk er ett av nasjonalspråkene, sier han.
Skaper splittelse
Det sosialdemokratiske partiet SDSM, ledet av Zoran Zaev, kom til makten med Den etniske albanske demokratiske unionen (DUI) i 2017.
Lovendringen om albansk som nasjonalspråk var et av DUIs kriterier for å støtte Zaevs regjering.
VMRO-DPMNE er ikke det eneste partiet som stiller seg kritisk til lovendringen, melder intellinews.
Albansk har vært nasjonalspråk siden Ohridavtalen i 2001, men bare i kommuner der albanere utgjør mer enn 20 prosent av befolkningen.
I Makedonia bor det omlag to millioner innbyggere, hvor i underkant av to tredeler av landets befolkning identifiserer seg som makedonere og taler makedonsk.