Eldredagene: – Vi hadde ikke klart oss uten de frivillige
Onsdag kveld ble en av de årlige kulturdagene for eldre holdt. Der trådde mange til for å få et godt arrangement.
Barnehagebarna står med armene i kryss over den lilla vesten som sier "Lillestrøm barnehage" og synger Alf Prøysen for full hals. De eldre smiler med. "Å, hompetitten, hompetatten, hompetutten teia (...)".
Skedsmohallen er fylt med dekkete bord på rekke og rad. Veggene er plastret med rullestoler, og ved bordene pryder gule t-skjorter annenhver stol. Litt mere samlet står de lilla t-skjortene og passer på. Scenen er rigget, og trekkspillbandet er på plass.
Fakta om kulturdagene
- Kulturdagene startet egentlig som kulturuka.
- Den første kulturdagen ble arrangert for 8 år siden.
- 1. oktober er det den internasjonale eldredagen, den markeres på Lillestrøm kultursenter med Gunnar "GP" Pedersen som konferansier i år.
– Har dere det bra? spør en av arrangørene.
– Ja, svarer de eldre kort og lavt.
– Jeg hørte ikke, sier hun.
– Jaaa, svarer de eldre enda høyere, og humrer litt for seg selv.
Nå skal trekkspillbandet over på "San Antonios ros", og da går det et sukk igjennom hallen. Den var det flere som syntes var fin. Det tar ikke lang tid før noen byr opp til dans, og gulvet er fylt med valsende mennesker.
Kultur for de eldre
Kulturdager for eldre går over tre dager, og er i regi av Skedsmo frivilligsentral, Skedsmo Eldreråd, Den kulturelle spaserstokken og Skedsmokorset kulturforum.
Det er et gratis arrangement hvor eldre fra forskjellige institusjoner, men også utenom, kan komme og ha en hyggelig stund.
Dagene består vanligvis av underholdning som musikk og quiz, kaffe og kaker, og kanskje til og med noen pølser først.
– Hun er vår primus motor
Grunnmuren i dette arrangementet er frivillighet, og Vanja Sortnes, leder for frivillighetssentralen i Skedsmo, står for det meste av organiseringen.
– Det er hun som trekker i trådene. Hun er vår primus motor og tar logistikken rundt dette, sier en av de frivillige i lilla t-skjorte som jobber med Sortnes.
Frivillighetslederen sier at det er noe med å ha det litt uformelt.
– Å ikke ha det så stivt, det skal være litt trivelig og hyggelig å være her. Og da er barnehagen alltid et hyggelig innslag, og trekkspillklubben som man blir litt glad av. Også er det quiz, for å samles og få litt lokale spørsmål.
– Vi hadde ikke klart oss uten de frivillige, de stod og lagde frokost til 80 stykker i dag, og se hvor blide de er, sier Sortnes og nikker mot de smilende frivillige.
Pølsekaos
I år er Jenny Jensen et av innslagene, og det virker Sortnes veldig fornøyd med. Dette er tydeligvis første gangen Jensen er på besøk, og det er stort ved siden av trekkspill og barnesang.
Selv om det meste pleier å gå knirkefritt, er det ikke alltid alt som går etter planen. I dag var det alt for lite pølser. Det skulle være 420 pølser beregnet på cirka 200 personer, men noen har telt feil. Det gikk fort tomt for pølser, og noen av de frivillige ble nødt til å hastehandle.
Dessuten fikk Vanja beskjed om at musikken var alt for høy fra en av de eldre mennene i snekkerbrukser.
– Den musikken må dempes, det er alt for høyt, man sitter jo med fingra i øra, sier han.
Sortnes nikker forståelsesfult og sier hun skal ta det videre, selv om musikkinnslagene er ferdig for nå.
Astrid og Bergliot har vært med på kulturdager for eldre i tre og fire år. Astrid sier det pleide å være mere quiz før, men nå er det så mange som deltar på arrangementet.
– Det er kjempefint, veldig kjekt, sier Bergliot om denne dagen på nordnorsk dialekt.
De gule englene
De såkalte gule englene er andreårselever fra Strømmen videregående skole. De går helse og oppvekst, og å være med som støttespillere for de eldre er en del av deres skolehverdag.
– Vi slutter om ti min, sier den ene til den andre.
Lærerne fra samme skole passer tydelig på at elevene gjør det de skal, og følger med med falkeblikk.
Bortsett fra å servere pølser og ha ansvar for quizen, så gjør englene en veldig viktig jobb ved å holde de eldre med selskap ved å bare lytte og prate.
– Nå er det klart for pølser, blir det ropt over høytaleren.
De gule englene henter først saft til bordene. Plutselig legger stillheten seg merkelig nok når det er klart for mat. Det er utrolig hvordan over 200 personer klarer å være stille når det er snakk om mat.
– Det er "grådighetens stillhet" mumler en av de eldre.
– Er det noen av dere som ikke spiser gris? spør en av de eldre damene og kikker på de gule englene.
Praten sitter løst rundt bordet, og de gule englene diskuterer engelsk med de eldre. Både Bergliot og en av de gule englene hadde prøvd seg på et engelskkurs, men det var ingen suksess. Men når det kom til quizen, var de gule englene flinke med det praktiske, mens de eldre satt på kunnskapen.
– De er leksikon de vettu, de svarte med en gang, sier en av de gule englene om de eldre på sitt quizlag til Journalen.