Sikrer fremtiden

Med hvite trehus langs begge sider, og med et skilt med påskriften “Barn leker” ser veien bort til ammunisjonsfabrikken Nammo på Raufoss ut som den kunne gått gjennom hvilket som helst boligfelt. Det er ikke før du har passert siste huset, og løfter blikket opp mot venstre, du ser hovedkontoret til Norges nest største våpenfabrikk. Eller produsent av forsvarsmateriell. De produserer ikke egentlig våpen, de produserer ammunisjon.

Bare dager tidligere har rapporten fra den norske innsatsen i Libya blitt presentert. Der kom det fram at norske kampfly hadde sluppet over 600 bomber over landet. Kampfly utstyrt med rakettmotorer produsert av det som tidligere het Raufoss ammunisjonsfabrikker, som i dag heter Nammo.

Kommunikasjonsdirektør Endre Lunde står ulastelig antrukket med blå skjorte, ID-kort rundt halsen og med en rød allværsjakke med Nammo-logoen på brystet utenfor hovedinngangen til kontorene deres. I den lette brisen vaier to blå flagg med hvit logo. Han hopper i bilen, og kjører avgårde mot produksjonshallene, som bare ligger et par minutters kjøretur unna.

Det lukter maling i produksjonshallen. Rett innenfor døra står et titals paller med nylakkert stridsvognsammunisjon. Lydene fra maskinene overdøver skrittene til Lunde innover i hallen og lukten av kjemikalier river i nesa.

Lunde snur seg mot lærling-instruktør Tobias Alm, som har fått oppdraget med å vise oss rundt i hallen.

Opplendingen på 21 jobber som instruktør for de litt over 30 lærlingene bedriften har. Det er ikke mange år siden det var han selv som var lærling på bruket, men ifølge kommunikasjonsdirektør Endre Lunde, som følger hakk i hel, er Alm en av de beste de har.

Alm sin litt slitne hettegenser fra VM i yrkesfag står igjen som et bevis på at han har vært i verdenstoppen – og kommet på 15. plass i mesterskapet i Abu Dhabi i 2017.

Norsk våpeneksport

Norsk forsvarsindustri eksporterte i 2017 for 5,8 mrd kroner (ikke medregnet tjenester som reparasjoner etc.)

Det tilsvarer en økning på over 1,7 mrd, eller ca 50 prosent fra 2016.

Norges største kunde var i 2017 Oman i midtøsten. Hovedårsaken til dette var leveringen av et rakettskjold av typen NASAMS som ble levert i 2017, ifølge Aftenposten.

På andreplass ligger USA.

Kilde: Stortingsmelding 19-2018.

Lakkeringsmaskinene er siste stopp før prosjektilene sendes ut til kunden som har kjøpt dem. Nammo har kunder fra hele verden – både blant våre nære allierte i NATO, men også blant diktaturene i Midtøsten.

Alt de lager på Nammo er solgt, allerede før materialene i det hele tatt ligner på det ferdige produktet. De lager bare ting på bestilling.

-- Det er mange grunner til at vi lakkerer, sier Alm og peker på de mosegrønne prosjektilene. Han forteller om at lakken beskytter mot rust, hjelper aerodynamikken og gjør det lettere å skille de ulike prosjektilene fra hverandre. Selv om de ser like ut, har de ikke nødvendigvis samme egenskaper.

Varmen stråler

Alm peker ned på noen sylinderformede stålbiter som ligger på en pall på gulvet. Hver av dem er ca en halvmeter lange, og veier rundt 100 kilo. En sånn bit, blir ett prosjektil. Men først skal de gjennom en lengre prosess.

I et bur lenger inn i lokalet, står det en oransje robotarm. Den har som oppgave å flytte den rødglødende stålklumpen fra ovnen den har blitt varmet i, og bort til den enorme pressa som skal gi metallbiten formen den grovt sett skal ha. Varmen stråler mot deg, selv når du står innenfor de gule stripene på gulvet, som markerer hvor det er trygt å gå uten verneutstyr. Flammene skyter opp av stålet når den 700 tonns pressa tvinger det 1500 grader varme metallet til å bli riktig form.

Rett over veien for bygget som kalles Hall 12, ligger Hall 13. Rett innenfor døra til Hall 13 henger det noe som minner mest om et helt vanlig, grått, metallrør. Men over det står det skrevet med sirlige bokstaver AMRAAM. Det gråmalte røret er en rakettmotor. Og ikke hvilken som helst motor heller. AMRAAM-motoren er standardmotoren som brukes på missilene som henger på NATOs jagerfly. Som for eksempel Norges nye F35-fly, og de gode, gamle F16-flyene luftforsvaret bruker i dag.

-- De der, sier kommunikasjonsdirektør Lunde og peker bort på rakettmotoren, før han fortsetter,

-- De er vi blant de eneste som produserer i verden, sier han stolt, før han forklarer hvordan det er ekstremt viktig at alt fungerer til enhver tid. Det er det Nammo har spesialisert seg på, forteller han: å produsere ting av høy kvalitet som alltid skal fungere.

Eksportreglene er ikke deres bord

I et halvmørkt møterom forteller Lunde om de litt mer kontroversielle aspektene ved produksjonen til det halvt statseide selskapet. Spesielt har eksport av forsvarsmateriell skapt debatt og også møtt kritikk..

Det mest omstridte dreier seg blant annet om eksport av forsvarsmateriell til diktaturer, som Oman og Saudi-Arabia. Lunde forklarer at de forholder seg til de reglene som gjelder. Han sier at han syns det blir litt rart om de som kommersiell aktør skulle begynne å blande seg i norsk utenrikspolitikk.

Videre forteller Lunde om hvordan over 90 prosent av det de selger, går til allierte land, og at de ikke produserer våpen som sådan, i form av geværer, pistoler og kanoner, men at de i tillegg til ammunisjon blant annet produserer teknologi til romkraft.

-- Det virker som folk syns det er mer legitimt å trene soldater, enn å utstyre dem. Vi blir ofte sett på som kremmere som tjener penger på krig, men det blir litt for enkelt, sier Lunde mens han ser ut i luften.

Kommunikasjonsdirektøren henviser alle spørsmål om det etiske rundt å produsere våpen og krigsmateriell, over til regjeringen. Nammo følger bare de retningslinjene de får, ifølge han selv.

-- Hvis vi som industribedrift skulle lagt oss opp i hvordan reglene utformes, hadde vi kommet veldig skeivt ut av det.

For Nammo er det viktig av å utstyre soldatene som skal i krig med sikkert utstyr. Om man skal sende dem ut, må de ha riktig utstyr, for å sørge for at så mange som mulig kommer hjem til familiene sine. Slik lever ammunisjonsfabrikken opp til slagordet sitt:Securing the future - Trygging av fremtiden.  

Idealistene

Samtidig som pressene på Raufoss produserer kule etter kule, til alt fra stridsvogner til skiskytterlandslaget, sitter det en gjeng ungdommer og spiser en hjemmelaget chiligryte med ris, på et halvrotete kontor midt i Oslo sentum.

Changemaker er Kirkens nødhjelp sin ungdomsorganisasjon, og drømmer om en verden der norskproduserte våpen ikke lenger eksporteres til diktaturer.

Denne ettermiddagen er det Politisk utvalg for fred som er samlet. Det er bare to uker igjen til de skal lansere en ny kampanje mot norsk eksport av våpen til diktaturer.

Første punkt på sakslista er å ta en runde rundt bordet, og gå gjennom hva folk har gjort siden sist.

-- Jeg har vært på rapportlansering hos ICAN, sier et medlem, med et lite stikk til de andre, for at han var den eneste fra dem som hadde dukket opp.

-- Jeg har ikke lukket å gjøre så mye siden forrige møte, men nabokollektivet stjal vaskemaskinen vår, sier et annet.

Latteren sitter løst rundt bordet, spesielt etter historien om vaskemaskinen, men det er alvorlige saker de engasjerer seg i. 

Changemaker sitt slagord «Klart vi kan forandre verden» er ilangt fra ambisjonsløst. Og organisasjonens leder, Embla Regine Mathiesen er ikke redd for å utfordre de store våpenprodusentene.

-- I dagens moderne krigføring bør det ikke ha noe å si om en selger våpnet, eller utstyret som gjør at du finner og treffer målet, sier Embla Regine Mathisen.

Hun mener forsvarsindustriens påstand om at de ikke produserer våpen, men forsvarsmateriell faller på sin egen urimelighet.