Vil wrestle mot gutta
Helle Vikki Vogt Munthe-Kaas (22) skal debutere i wrestlingringen. Som eneste aktive kvinnelige wrestler i Norge, er det usikkert hvem hun kan møte i ringen. Flere i miljøet er negative til kamp mellom kvinne og mann.
Utenfor den halvveis gjemte inngangen til Skårerhallen i Lørenskog, står en gruppe med fem, seks unge menn og venter på å komme inn på wrestlingtrening. Ned bakken kommer Helle spaserende. Slik som hver og en av gutta gjorde før hun kom, hilser hun gjengen med en hjertelig klemmerunde.
De går samlet inn hallen som er sprengt inn i åsen. Luften er fuktig innenfor døren. Målrettet går de opp trappen til bryteloftet hvor taket er det sprengte fjellet som er malt hvitt. Utenpå den ruglete overflaten er en solid netting festet over hele fjelltaket. Føttene synker litt ned i det polstrede gulvet.
Når gjengen begynner å varme opp, forsterker fjellet lydene av hoiing og luftige grynt. De jogger. De stuper hodekråke. De tar knebøy. Helle har en gutt på lik størrelse med seg selv liggende på skuldrene idet hun bøyer knærne dypt og reiser seg stødig opp igjen.
– Hvordan kan man ikke like det?
Interessen for wrestling startet tidlig. Som 13-åring sappet Helle rundt på TV-en og kom over en wrestlingkamp på Eurosport.
– Det var så utrolig annerledes fra det jeg hadde sett før. Det er ikke bare folk som sloss, men det er en historie bak. Det har så mange karakterer. Hvordan kan man ikke like det? Det er så crazy, smiler hun.
Helle bor i Oslo og er trainee. Det innebærer at hun går på Wrestlerskolen i regi av Norges Wrestlingforbund, og at hun ikke har debutert som wrestler i ringen. Hun har vært i ringen som såkalt manager for en mannlig wrestler, men uten å wrestle selv.
LES OGSÅ: Lever i ringen
Forhåpentligvis skal hun debutere som wrestler under et NM i tag team i januar. Tag team er når to eller flere utøvere sloss på lag, men kun en på laget er i ringen om gangen.
Mannsdominert miljø
– Det er definitivt et mannsdominert miljø. Det sier seg selv, flirer Helle.
Gjennom årene har det vært flere kvinner som har wrestlet aktivt, men de aller fleste har sluttet. Et fåtall av dem wrestler en gang iblant.
– Jeg kan regnes som den eneste aktive, kvinnelige wrestleren, sier hun.
Hun føler seg ikke annerledes behandlet fordi hun er kvinne, men heller på grunn av sin fysiske størrelse.
– Det er visse stunt jeg ikke kan gjøre mot de største gutta, men det samme sier de til de mindre gutta også. Så det er ikke fordi jeg er jente, men fordi jeg er liten, sier hun.
Likevel får hun merke at hun er den eneste aktive, kvinnelige wrestleren. Det er uvisst hvem hun kan gå kamp mot i Norge. Hun forteller at det er flere som er negative til wrestlingkamper mellom en kvinne og en mann, en såkalt intergender kamp. For at Helle skal kunne sloss i ringen, må de muligens få tak i kvinnelige wrestlere fra utlandet.
– Jeg ser ikke noe grunn til at jeg ikke kan sloss mot en mann som er på samme størrelse som meg. Jeg tror fansen liker det så lenge det er troverdig. Jeg kan jo ikke slå løs på en stor, muskuløs mann. Det blir ikke troverdig, sier hun.
LES OGSÅ: Show med avslåtte kamera
Helle tror det henger igjen gammeldagse holdninger.
– Det er sikkert slik at folk flest ikke ser på kvinner som så sterke, og i hvert fall ikke sterke nok til å vinne mot en mann, sier hun.
Hun poengterer at mange likevel ser det realistisk at en liten mann kan vinne mot en større og sterkere mann.
Sloss på likefot med gutta
Eirik Støylen (40) er norsk wrestler og instruktør på Wrestlerskolen. Han forteller at det er forskjellige meninger når det kommer til å la en kvinne sloss mot en mann i ringen.
– I de store forbundene i verden gjør de lite intergender kamper for det kan føre til anklager om vold mot kvinner. Det skal jeg ikke protestere på, for jeg ser den, sier han.
Han viser til MMA og boksing hvor det er streng kjønns- og vektdeling.
– En del føler at å sette opp en kvinne mot en mann i ringen ville bli ansett som noe tull som ikke skjer i ordentlige sporter. Min tanke er at det er ganske mye som skjer i wrestling som ikke skjer i andre sporter, sier han og ler høyt.
– Det at damene stepper opp og sloss mot gutta på likefot, ser jeg på som en bra ting. Men vi må også være klar over at publikum fort kan ha en reaksjon på det, sier han.
– Det er ikke knyttnever i ansiktet
Helle tror ikke at tanken om vold mot kvinner gjør intergender kamper uinteressant for et publikum.
– Kamper i ringen blir noe helt annet enn vold i virkeligheten. Det er ikke knyttnever i ansiktet. Det er øvde teknikker, og da blir det noe annet enn vold. Dessuten går begge deltakerne inn i kampen med samtykke og er klar over hva som skjer, sier hun.
– Jeg jobber hardt for å bygge muskler for å bli sterkere. Jeg vil se overbevisende sterk nok ut til å knuse alle disse folka. Jeg vil sloss mot menn og bevise at jeg kan, sier Helle.
Hun mener at negative holdninger mot intergender kamper kan begrense muligheter hennes som wrestler.
– Jeg driver med wrestling fordi jeg vil være i ringen og sloss. Jeg vil være min egen karakter med egen bakgrunn. Ikke bare være den ene jenta som sloss de vanlige jentekampene, sier hun.
En mystisk og okkult karakter
Wrestlerkarakteren til Helle er en mystisk og okkult skikkelse. Karakteren har vært med i show som en del av en mannlig wrestlers historie, men hun har til gode å sloss i ringen selv.
– Hun vil se smerte, enten at hun påfører det selv eller å få andre til å gjøre det, forteller Helle.
Blikket til 22-åringen følger nøye med i speilet mens hun stryker sminkekosten over øyelokket. Hun har kledd seg i en fotside, sort kjole med hette. I speilbildet blir Helle sakte, men sikkert forvandlet til wrestlingkarakteren.
Sminkepaletten er full av forskjellige farger, men kosten rusker kun rundt i den sorte firkanten. Øynene blir svartmalt. Hun er spent på hvordan sminken vil holde når hun skal debutere som wrestler i ringen.
– Jeg har en skikkelig god fikseringspray. Jeg har hoppet i havet med mye, fargerik sminke. Sprayen holder sminken på plass, sier hun.
Helle håper på flere kvinnelige wrestlere i Norge, men tror at det kan være skummelt for kvinner å ta steget inn i et mannsdominert miljø.
– Alle øyner er rettet mot deg. Mer enn om det er en ny gutt. Man kjenner presset for å lykkes og det er skummelt. Det er en av grunnene til at jeg ikke turte dette i begynnelsen, for jeg var redd for at jeg ikke skulle gjøre det bra nok og på den måten bekrefter stereotypien om at jenter er svake, sier 22-åringen.
Ikke noe annet valg
Eirik mener at inntil de eventuelt blir store nok for en egen kvinnedivisjon, så har de ikke noe annet valg enn intergender kamper, hvis jentene skal få gå kamper.
– Jeg syns vi bør gjøre en stor greie ut av det. At jentene våre er så tøffe at de kan gå i ringen med gutta, sier han
Samtidig understreker han at han ser hvorfor folk kan reagere på slike kamper, og at det er lett å ende opp i uheldige situasjoner.
– Hvis folk kommer her og ser jentene gå i ringen med gutta som en naturlig ting, som en wrestler som går i ringen med en annen wrestler, og at den eneste måten det er eksepsjonelt på er «dæven hun var tøff». Da syns jeg vi har oppnådd noe veldig bra og viktig, sier han.
