10.000 bekymringsmeldinger

Byrådet ønsker dyrepoliti i Oslo. Mattilsynet melder økning i vanskjøtsel av kjæledyr, sammenlignet med fjoråret. De fleste saker blir henlagt av politiet.

- Byrådet vil at Oslo skal være en bra by for både mennesker og dyr, sier Lan Marie N. Berg

  • NOAH - for dyrs rettigheter. Startet i 1989. Har i dag over 6000 medlemmer 
  • Leder: Siri Martinsen 
  • Dyrenes Stemmer - Dyrebeskyttelsen i Oslo og omegn (Dyrenes Hus) 
  • Mattilsynet - ansvarlig tilsynsmyndiget 
  • Dyrekrimsprosjekt - avhengig av Landbruks - og matdepartmentet (LMD) og Justis - og beredskapsdepartementet. 
  • Torunn Knævelsrud - leder for seksjon dyrevelferd 

–  Vi ser at i de områdene dyrepoliti er innført, har dette økt fokuset på dyreveldferden og kontrollen, sier styreleder i Dyrebeskyttelsen Sølvi Frøland Svoren.

Etableringen av et eget dyrepoliti i Oslo var ett av hovedpunktene dyrevelferdsorganisasjonen NOAH la frem for MDG til byrådsforhandlingene. Det ble gjennomslag for en slik innføring i hovedstaden, NOAH og Dyrebeskyttelsen jublet, dette var i 2015. NOAHs forslag var at dyrepolitet skal være en egen enhet internt i politiet. På tross av at forslaget fikk gjennomslag i byrådet, bestående av AP, SV og MDG, er det opp til Justisdepartmentet om tiltaket faktisk blir gjennomført i praksis. Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel, fremhevet i et brev fra 2015 til Dyrebeskyttelsen at Oslo skal være en foregangskommune på dyrevelferd. Hun skrev at det er ønskelig at det etableres en dyrepolitienhet i Oslo. Leder NOAH Siri Martinsen sa til VG, at de er veldig fornøyd hvis dette er blitt bestemt. Likevel har ingenting skjedd i hovedstaden. 

Tigerstaden uten dyrepoliti 

Ifølge Oslo Politidistrikt har de registrert 25 anmeldelser etter Dyrevelferdsloven så langt i 2018. 18 av disse sakene er henlagt, hvor det i tre saker er valgt å ta ut tiltale. Mattilsynet har hittil i år anmeldt 31 dyreeiere for brudd på dyreveldsloven, i fjor lå antallet på 25. I tillegg har 56 fått et forbud mot å eie eller drive med dyr. Sølvi Frøland Svoren, styreleder for Dyrebeskyttelsen, forteller at de har tatt inn over 1000 katter i løpet av de siste fem årene. 

-Det er først og fremst eiere som vanskjøtter kjæledyrene sine som blir politianmeldt og som får forbud mot å ha dyr,

Torunn Knævelsrud, leder for seksjon dyrevelferd

 

 

 

 

 

Hittil i år har Dyrebeskyttelsen hus, langs Mosseveien, tatt i mot 88 katter, sier leder Katarina Andersson. Foto: Janni E. Hvidsten Evensen

–  Så langt i 2018 har Dyrenes Hus i Asker tatt inn 181 katter, hvorav 156 katter er omplassert. Dyrenes Hus mottar ingen offentlig støtte og alt arbeid utføres av frivillige. Vi har årlig utgifter til veterinær mellom 600.000-800.000 kroner. Vårt arbeid har stor samfunnsnytte, og det er veldig hyggelig at MDG nå anerkjenner dette, sier Sølvi Frøland Svoren. 

På fredag fikk styrelederen en telefon fra MDG, som fortalte at byrådet hadde satt av 100.000 kroner i budsjettet øremerket Dyrebeskyttelsen sitt arbeid. Mattilsynet er ansvarlig tilsynsmyndighet for dyrehold samt dyrehelsepersonell.  I en pressemelding sier leder for seksjon dyrevelferd, Torunn Knævelsrud, at det først og fremst gjelder eiere som vanskjøtter kjæledyrene sine. Akkurat nå jobber dyrebeskyttelsen med en koloni ved Yggeset gjenvinning i Asker, hvor de har hentet inn over 50 katter i løpet av sommeren og høsten. Solberg I- regjering gikk først inn for å etablere et forsøksprosjekt med dyrepoliti. Sittende regjering har som mål å innføre ordingen gradvis i alle landets fylker. I 2015 nedsatte Justis-og beredskapsdepartementet og Landsbruks-og matdepartementet en arbeidsgruppe for å utarbeide en felles tiltakspakke for å styrke Mattilsynets og politiets arbeid med å bekjempe dyrevelferdskriminalitet.

–  Tidsfristen for en landsdekkende ordning er ikke bekreftet, sier Tuva Otterlei Blikom fra byrådens kontor til Journalen. 

Pilotordning

Dyrebeskyttelsen har omplassert over 900 katter de siste årene. Lone Buene Johansen adopterer katten Rikard. Foto: Janni E. Hvidsten Evensen

I løpet av 2017 kom det inn 8820 bekymringsmeldinger fra publikum, dette er på landsbasis. Knævelsrud forklarer at politet først kommer inn i bildet når Mattilsynet anmelder saken. 

Du sier dere får 10 000 bekymringsmeldinger i året, så skiller dere ut forhold som etter deres mening utgjør høyest risiko for dyremislighold. Da kan det argumenteres for et at bredere dyrekrimsprosjekt i hovedstaden er nødvendig, slik at dere får en egen enhet innad i politet og forholde dere til. Kan du se fruktbarheten av et slikt samarbeid?  

Knævelruds svarer positivt på spørsmålet om et bredere samarbeid.

– Vi må prøve å skille ut dem som virkelig innebærer fare for dyreveldferden. De fleste av disse sakene er ikke av en slik karakter at de medfører politianmeldelse. Det er ikke bekymringsmeldingene som utløser behov for samarbeid med politiet, men de alvorlige lovbruddene vi avdekker. Hvorvidt et dyrekrimprosjekt skal prioriteres innen Oslo Politidistrikt i forhold til andre oppgaver, må Justis - og politisektoren svare på, sier Knævelsrud.  

 I 2015 ble det innført en pilotordning med dyrepoliti i Sør-Trøndelag, suksessen førte til at ordningen ble utvidet til fire nye fylker. Høsten 2016 ble det etablert et tilsvarende pilotordning i Rogaland, og i 2017 ble det etablert ett i Østfold. Andreas Bondevik fra Justisdepartmentet skriver til Journalen at dyrevelferd er en viktig sak for Regjeringen.

 – Innen utgangen av året vil ytterligere to regioner (Innlandet politidistrikt og Vest politidistrikt) ha etablert ordningen. Det er i regjeringsplattformen angitt et mål om gradvis å innføre dyrepoliti i alle landets distrikter, skriver Bondevik. 

–  Mattilsynet som hovedtilsynsmyndighet får inn over 10 000 bekymringsmeldinger. De kan kun gjøre tilsyn på det som er mest alvorlig: På hvilken måte stiller Justisdepartementet seg til at andre alvorlige saker står i fare for å bli neglisjert? 

– Det har blitt utarbeidet en veileder for samarbeid mellom Mattilsynet og politiet i Dyreveldferdkrimsaker. Veilederen har som mål å sikre et best mulig samarbeid mellom politiet og Mattilsynet, i tillegg sikre best mulig kvalitet i straffesaker fra forholdene avdekkes til rettskraftig avgjørelse. Satsingen har også gitt økt oppmerksomhet om dyrekrim i politiets vakt- og beredskapssenter, sier Bondevik. 

Ann Kristin Asbjørnsen har vært frivllig i over 7 år. Hadde det ikke vært for dyrevernsorganisasjonene, så hadde det ikke vært noen som hjalp disse kattene, sier hun. Foto: Janni E. Hvidsten Evensen

Byrådens kontor bekrefter at erfaringene med dyrepoliti ellers i landet er gode. Samarbeidet mellom Mattilsynet og politidistriktene blir tettere og mer effektivt. Derimot, strakte Lan Marie Berg igjen ut en hånd til Justisdepartementet i april.

– Dyrepoliti er en sak som MDG og FrP er helt enige om. Det er ikke hver dag. Jeg håper derfor på postivie signaler fra den nye justisministeren slik at vi sammen kan løfte arbeidet mot dyrekriminalitet i Oslo. 

Dyrekrimprosjekt blir varig i Trøndelag

Torunn Knævelsrud skriver i en epost til Journalen at pilotprosjektet i Nord-Trøndlag er avsluttet, som tilsier at samarbeidet mellom politet og Mattilsynet går over i vanlig drift. Stortingsrepresentant Himanshu Gulati stilte følgende spørsmål til landsbruksministeren Bård Hoksrud på fredag.

–  Jeg ønsker at Oslo også skal styrke innsatsen for å bekjempe kriminalitet mot dyr

Lan Marie Berg (MDG)

Kan landbruks-og matministeren si noe om erfaringene etter tre år med dyrepoliti i Trøndelag? 

Bård Hoksrud skriver tilbake til Gulati at det treårige pilotprosjektet om dyrepoliti, i samarbeid med Mattilsynet, har vært veldig fruktbart. Samarbeidet har vesentlig styrket mot dyrekrim både i politiet og Mattilsynet, ordningen skal nå videreføres i ordinær drift nå når prosjektperioden er over. Nedenfor kan du se brevet Bård Hoksrud sendte til Stortinget fredag 12.10.2018: 

Klikk her:

Dyrenes politi 

Dyreveldferdsloven ble oppdatert ved årskiftet 2009-2010. Hensikten med dyreveldfersloven er å styrke oppfølging av dyrevelferdssaker ved å gjøre flere virkemidler tilgjengelige for tilsynssmyndighetene. Den nye dyreveldferdsloven gir anledning til å avvikle dyreforhold og frata retten til å holde dyr der det anses som nødvendig. I tillegg foreligger det også en varslingsplikt for alle med kjennskap til dyremishandling eller andre øvrige brudd på dyrevelferdsloven.

– Vold mot dyr er en alvorlig forbrytelse. Loven er tydelig. Dessverre har etterforskningen av denne typen kriminalitet altfor lenge vært nedpritoriert. Når vi vil at Oslo skal være en foregangskommune for god dyrevelferd, er det naturlig å jobbe for at vi får en egen dyrepolitenhet i vårt politidistrikt. Vi sendte en henvendelse til Justis - og beredskapsdepartmentet om dette i april, men har ennå ikke fått svar, sier byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg(MDG).  

Til Journalen skriver Andreas Bondevik fra Justisdepartmentet at de har merket seg henvendelsen fra byråden. 

– Det er behov for vurderinger blant annet hvor utfordringene er størst. Foreløpig er det for tidlig å si når ordningen kan etableres i Oslo, sier Bondevik. 

 

Dame med mørkt hår i forgrunnen til høyre i bildet og flere folk i bakgrunnen
Lan Marie Berg sendte et brev til Justisdepartementet i april. Byråden har enda ikke fått svar på henvendelsen om dyrepoliti i Oslo, her avbildet på landsmøte i 2016.