OsloMet satset først gult, så grønt
– Klimapanelets siste rapport krever et behov for strakstiltak, også fra OsloMet, sier Andreas Ytterstad. OsloMet i gult kostet 15 millioner kroner, men søppelkasser til matavfall er fortsatt en mangelvare på campus.
På mandag 8.oktober konkluderte FNs klimapanel (ICCP) med at klimagassutslippene må reduseres med om lag 40-50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Oslo sitt nye storbyuniversitet, OsloMet, melder at de er i gang med en prosess for å bli et grønnere universitet.
- Hvis vi skal nå målet om 1,5 grader, må klimahensyn styre i alle typer avgjørelser, sa seniorforsker ved Cicero Bjørn Hallvard Samset til Dagbladet 8.oktober 2018.
Grønn prosess
Andreas Ytterstad er førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag ved storbyuniversitet. Han skriver til Journalen at rapporten som ble fremlagt av FN på mandag, påkaller et behov for strakstiltak, også for Oslomet. Ytterstad presiserer at en institusjon som OsloMet ikke kan bruke evigheter på reflektere hva som bør gjøres.
- Slik jeg ser det er det to ting OsloMet trenger å komme i posisjon for å kunne gjøre meningsfulle strakstiltak. For det første trenger vi et klimaregnskap, som ser på utslippene vi er ansvarlig for. Bare slik kan vi sette oss klimamål lokalt som kan matche de som gjøres i Oslo, nasjonalt og globalt. For det andre trenger vi en oversikt av de vi allerede gjør. Vi trenger en real brainstorm på Oslomet, skriver Ytterstad, som for tiden oppholder seg i Colombia.
Oslo er Europas miljøhovedstad i 2019. I den anledning meldte OsloMet inn to arrangementer, et seminar om "Storbyuniversitets rolle i det grønne skriftet", det finner sted i januar. 21.mars i 2019 er datoen for seminaret om "Framtidens arbeidsliv".
Anders Ytterstad nevnte også for Journalen at studentparlamentet vedtok en flott uttalelse i vår. Leder i Studentparlamentet, Susann A. Biseth-Mikkelsen, nevner i alt tre tiltak Oslomet kan ta med seg inn i den grønne prosessen.
Studentparlamentet mener
- Utdanne mennesker som tenker aktivt på for eksempel bærekraftmålene, for det er ikke bare miljøutslippene det er snakk om. Alle kjøper produkter fra utlandet. Vi må tenke på denne produksjonen både fra et etisk og miljømessig perspektiv. Vi må ha studenter som har evne til å reflektere over de valgene de tar,og at bærekraft må være en naturlig del av alle utdanninger.
Bærekraft må være en naturlig del av alle utdanninger.
Susann A. Biseth-Mikkelsen, leder i Studentparlamentet
Biseth-Mikkelsen nevner også flyreiser som et punkt.
- Parlamentet mener også at man må kutte ned på antall flyreiser. Vi ser at man må ha samarbeid på tvers av insitusjoner, på tvers av land og på tvers av kontinenter, men at man alltid må reise dit stiller vi oss litt kritisk til.
- I fjor begynte markedsføringen av OsloMet og prislappen endte på 15 millioner kroner. En kan jo argumentere for at det kan oppfattes som feilprioriering av midler?
- Jeg har stilt meg kritisk til at man bruker så mange penger på markedsføring. Men det er jo også sånn man tjener penger, ved å få studenter til å studere på sitt universitet. Vi ser også nå at NTNU bruker en massiv pengesum på å reklamere på Blindern t-banestasjon, som også er noe man kan stille spørsmålstegn ved. Om det er en rett prioritering? Jeg kommer ikke til å svare ja på det spørsmålet, fordi det fins viktigere ting. Men nei, jeg syns nok ikke det var en rikig prioritering.
- Hvordan stiller du deg til at OsloMet mangler matavfallsøppelkasser flere steder på campus?
- Man må behovsprøve det. Det virker som man bare ha tatt en checklist, satt de ut og jublet for at man har nådd dette målet, istedenfor å stille seg spørsmålet: Hva er det studentene faktisk gjør i dette området? Man må gi studentene mulighetene til å kildesortere, UiO har hatt problemer med altfor små søppelkasser for eksempel. Man burde igangsette for og så ta en vurdering om man har gjort det rett. Det er tydeligvis det OsloMet må gjøre nå.
Kutt i flyreiser
Dr. Johannes L. Z. Daae, førsteamanuensis ved Institutt for produktdesign ved Kjeller, har også gitt sin syn på saken. Han mener OsloMet definitivt burde sette seg hårete mål når det kommer til bærekraftig utvikling. Han sier at vi kunne hatt som mål å bli det universitet i Norge som assosieres sterkest med bærekraft, og at det bør påvirke forskning, undervisning og i driften av universtitetet. I likhet med lederen for Studentparlamentet, Susann A. Biseth-Mikkelsen, tar han opp flyreiser som et punkt. Han nevner et mer utsrakt bruk som skype kunne bidratt til å redusere flyreisene.
Til Journalen ga han et anslag på hvor mye C02-eq flyreiser foretatt av ansatte ved OsloMet slapp ut i 2017. Ut i fra en kalkulator basert på DEFRA sin utregningsmetode anslår han at flyreisene slapp ut ca. 913 tonn CO2-eq. Dette innebærer anslagsvis en 25 prosent reduksjon av antall flyreiser ville spart omtrent 228 tonn CO2-eq. I DEFRA sin metode gir utslipp i høyere luftlag større klimapåvirkning, mer spesifikt 2,7 ganger høyere. Det vil da si at 25 prosent reduksjon tilsvarer en reduksjon på 617 tonn CO2-eq.
- Dette er en estimering av størrelsesorden, sier Dr. Daae.
- I fjor begynte markedsføringen av Oslo sitt nye storbyuniversitet – prislappen endte på 15 millioner kroner, hvordan kan man finansiere tiltakene Oslomet må gjennomgå for å bli et grønt universitet?
Bærekraftig utvikling kan være lønnsomt. Dr. Daae anslår at OsloMet kunne spart opp mot tre millioner kroner hvis OsloMet reduserer antall flyreiser med 25 prosent, kun på flybillettene. Dette kan videre føres inn på besparelser i tap av arbeidstid.
- Hvis vi regner totalt tre tapte arbeidstimer per flystrekning, da er reise til og fra flyplass, venting og selve flyturen tatt med i beregningen, ville vi spart nesten 6500 timer. Dette utgjør nesten fire årsverk og cirka fire millioner kroner, hvis hvert årsverk koster en million kroner. Sammen med sparte billettutgifter blir det nesten syv millioner kroner. Dette kan brukes til å finansiere andre tiltak som ikke betaler seg selv like direkte, forklarer Dr. Daae.
Fra Dr. Daae sitt perspektiv bør OsloMet også ha et langsiktig mål om å bli klimanøytrale. Et forslag kan være at universitetet generer energi ved hjelp av smartere løsninger på universitets bygninger.
- Vi kan bli klimanøytrale ved og for eksempel generere energi gjennom solceller på taket av bygningene og andre tiltak i prosjekter eller aktiviteter vi gjør, samtidig som vi reduserer utslipp gjennom et kutt i antall flyreiser, sier han avslutningsvis.
Studenter ved OsloMet
Andreas Ytterstad håper arrangementene som foregår i begynnelsen av 2019 vil være trampoliner som kan få oss til å hoppe høyere. Journalen spurte studenter på campus Pilstredet om hva de tenker om universitetes miljøtiltak og kostnadene knyttet til den nye logoen.
Malene Hovden og Sjur Ask Bjelleland studerer maskiningeniør ved Oslomet. De synes OsloMet allerede er flinke på resirkulering med de nye søppelspannene de ser rundt på campus. I likhet med rådet fra Biseth-Mikkelsen synes Malene at utskriftene burde reduseres. Sjur er enig.
- Det var viktig å satse som storbyuniversitet, men 15 millioner kroner er altfor mye å bruke på det. Det er ikke bra planlegging, og de pengene kunne gått til mye annet, sier Sjur.
- Det er litt glorete, legger Malene til.
Hanne Vollen studerer førsteåret på bibliotek- og informasjonsvitenskap, hun studerte tidligere på NTNU i Trondheim. I sammenheng med klimarapporten er hun klar over at konklusjonen var at målene verdensnasjoner hadde satt seg ikke var gode nok for en bærekraftig utvikling.
- Jeg har lagt merke til at OsloMet har kildesortering. Utover det vet jeg ikke hvor mye det går av engangsbestikk i kantinen og slike ting. I tillegg ser jeg at det er mye glass, det var hvertfall det ved NTNU, med tanke på oppvarmingen. Det blir jo pengeprioritering, det burde jo være mulig å få opp noen ekstra søppelkasser tenker jeg. Men det er faktisk ikke noe jeg har tenkt særlig på, sier Hanne.
En grønn oppfordring
Dr. Johannes Daae er enig med studentene.
- Full kildesortering til mat, plast, papir, restavfall, glass og metall bør innføres, avhengig av hva det realistisk generes på hvert enkelt sted, presiser han.
Dette punktet kan knyttes direkte til lederen i Studentparlamentet sitt forslag om behovsprøving. At FN-rapporten fremkaller et behov for brainstorming ved storbyuniversitet er oppgitte personer enig i. Helt til slutt fikk Journalen tips fra lederen i Studentparlamentet om hva studentene kan gjøre for å bidra til en grønnere skolehverdag.
Vær gode på kildesortering der det er mulig, ta reflekterte valg og tenk på utdanningen i samsvar med bærekraftsmålene.