Boklansering: Funksjonshemmet på flukt fra krig

I Heidi Auensens debutroman "Jenta med den grønne skjorta" følger vi Arisa Dizdarevic, fra hun blir født i det tidligere Jugoslavia, gjennom flukten fra krigen som herjet på 90-tallet og frem til i dag, hvor hun lever som en helt vanlig trebarnsmor i Norge.

Lørdag ble boken lansert på Litteraturhuset i Oslo, arrangert av den bosniske kulturforeningen Preporod.

Til Journalen forteller Auensen at interessen for boken kom etter at hun ble kjent med Arisa og hennes historie, etter at de jobbet sammen på en IT- avdelingen i Drammen.

Med åtte år ble Arisa syk og sluttet å vokse. De neste ti årene ble hun ikke høyere enn 125 centimeter, og det var først da hun kom til Norge at hun fikk hjelp. 

Bosnia-krigen

• Varte fra 1992 til 1995
   
• En krig som dreide seg om kontroll av republikken Bosnia og Hercegovina etter den jugoslaviske staten gikk i oppløsning.
   
• Tre folkesalg: Bosniakere, serbere og kroatere
   
• Etnisk rensing av muslimer førte til at mange bosnere måtte flykte fra landet.
   
• Regnes som den største væpnede konflikten i Europa etter andre verdenskrig.
   
• Ca. 100 000 drepte, hvorav 35-40 prosent var sivile. 

• Over 40 000 ble voldtatt

• Nesten to millioner ble jaget fra sine hjem.

- Det var bakgrunnen for historien. Men så kom krigen som en del av det som måtte med. Jeg ønsket å gjøre det mest til Arisa sin historie og den finnes ikke uten krigen, sier Auensen.

Boklanseringen ble ledet av Anita Berglund, forfatter og bokens redaktør.

Berglund mener at Auensen klarer å berøre leserne gjennom en god og spesiell skriveevne, selv om Bosnia-krigen gir historien et dystert bakteppe.

- Det er veldig sterk lesing, fordi du leser om mennesker som levde i harmoni med naboene sine, og som deretter på brutalt vis opplevde segregering og hat, mener Berglund.

Heidi Auensen bruker sine egne ord og dikter opp følelser og samtaler i boken, men sier selv at Arisas historie ligger i bunn for fortellingen.

- Det jeg oppdaget var at mange jeg snakket med hadde opplevd mye av det samme som Arisa opplever i boken, så på en måte er det ikke bare hennes historie, forklarer Auensen. 

Forsterker kulturelle bånd 

Tarik Cicic leder Preporod i Norge. Han forteller at de er en frivillig og upolitisk organisasjon med formål om å bevare og fremme bosnisk kultur.

- Alt forandrer seg med tiden og det har blitt dokumentert også på SSB sine sider at bosnere er best på integrering i Norge. Dette er jo bra, men det er også et faremoment for at vår kultur skal falle i Norge, forteller Tarik Cicic i åpningstalen.

Ifølge Preporod har boken en flersidig verdi og forsterker det kulturelle båndet mellom Norge og Bosnia. 

Den bosniske kulturforeningen Preporod ble etablert i 1996, kort tid etter krigens avslutning, da mange familiemedlemmer ble gjenforent med bosniske flyktninger i Norge.