Fredshuset nedlegges – fredsbevegelsen overlever
Norske fredsorganisasjoner gleder seg over fortsatt statsstøtte. Men støtten kommer ikke tidsnok til å redde samlingsstedet Fredshuset i Oslo.
I budsjettforhandlingene har Venstre og KrF trumfet gjennom fortsatt støtte til fredsorganisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge.
Ifølge en pressemelding fra den Internasjonale bevegelse mot atomvåpen (ICAN) vil de tre organisasjonen Norske Leger mot Atomvåpen, Norges Fredsråd og Nei til Atomvåpen motta to millioner kroner hver i 2019.
Det er de tre organisasjonene som ivaretar ICANs arbeide i Norge. ICAN International vant i 2017 Nobels fredspris.
Som Journalen tidligere har omtalt fjernet Høyre og FrP støtten tilbake i 2016. Den norske fredsbevegelsen har siden overlevd gjennom tildeling av støtte til enkeltprosjekter.
Forsvarsstøtte på over 50 millioner kroner
Liss Schanke, én av fire i Norges Fredsråds ledelsesutvalg, gleder seg over fortsatt statsstøtte.
Hun mener støtten er helt nødvendig for at det skal finnes en motstemme til myndighetenes, NATOs og Forsvarets syn på forsvars- og sikkerhetspolitikk.
– Det virker i Norge som om NATO og Forsvaret har ubegrensede midler til markedsføring. Hvis regjeringen mente at fredsbevegelsen skulle få null, så ville det blitt en voldsom asymmetri på et svært viktig felt, sier hun til Journalen og fortsetter:
– En av kjennetegnene på et demokrati er at man legger forholdene til rette ikke bare for informasjon som støtter myndighetenes syn, men også for motinformasjon. Frafallet av støtte var smålig, udemokratisk og uklokt, hvis Norge fortsatt vil markedsføre seg som fredsnasjon.
Ifølge Regjerings budsjettforslag til Forsvarsdepartementet ble sivilsamfunnsorganisasjoner i forsvarssektoren, hvis oppgave er å «stimulere» sivilsamfunnets kunnskap om norsk forsvarspolitikk eller «støtte opp om oppgavene til Forsvaret», tildelt 56,6 millioner kroner i 2017.
Nedlegger Fredshuset
Uvissheten rundt statsstøtten har ført til at Norges Fredsråd allerede har sagt opp sin leieavtale med kontorlokalene nær Youngstorget i Oslo kjent som Fredshuset. Den nåværende leieavtalen løper frem til februar.
Fredshuset ble i 2011 etablert som et samlingssted for den norske fredsbevegelsen, der Norges Fredsråd har stått for den daglige drift.
Etter det Journalen kjenner til har den økonomiske usikkerheten ført til at flere fredsorganisasjoner allerede er flyttet ut av Fredshuset.
– Det som kjennetegner fredsbevegelsen er at vi er relativt små. Vi har ikke har økonomiske muskler til å overleve lange perioder med usikkerhet, sier Schanke.
– Vi må se på det positive i dette: Fredshuset legges nå med all sannsynlighet ned, men det betyr ikke at Fredsrådet nedlegges. Lokaler er i seg selv ikke det viktigste, legger hun til.
Viktige for demokratiet
Fredsbevegelsen var tidligere i høst skuffet over Venstre, som under partiets første budsjettforslag i regjering stilte seg bak regjeringens bortfall av statsstøtte.
Venstre har tidligere vært en sentral politisk støttespiller for ICAN, og sørget blant annet i fjor for øremerkede midler til ICAN etter tildelingen av Nobels fredspris.
– Jeg er veldig glad for at vi nå har inngått en god budsjettavtale mellom regjeringspartiene og KrF, der blant andre ICAN, Fredsrådet, Leger mot atomvåpen og en rekke andre frivillige organisasjoner får støtte, skriver Abid Q. Raja, medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen for Venstre, i en e-post til Journalen.
– Venstre mener det er riktig å støtte disse organisasjonene fordi de gjør en viktig jobb i samfunnet. Det kommer vi til å fortsette å arbeide for, legger han til.
Ikke i tråd med norsk tradisjon
Schanke roser nå både Venstre og KrF for allikevel å ha fått statsstøtten på plass i budsjettforhandlingene. Samtidig legger hun til at kontakten med nær samtlige partier har vært positiv i kampen for fortsatte økonomiske midler.
Hun håper nå en bred politisk enighet vil sørge for at fredsbevegelsen ikke blir et årlig forhandlingspunkt i budsjettforhandlingene.
– Jeg tror selv de som ikke har så mye sans for informasjon, hverken om atomvåpen eller NATO, ser ulikheten i støtte til opplysningsarbeid som ikke i tråd med norsk tradisjon, avslutter hun.
