Geolog om operabygget: - Arkitekter med stort ego
10 år etter operabyggets offisielle åpning, går geologiprofessor Tom Andersen hardt ut mot byggets arkitekter og byggherrer.
- Oslo ødelegges av en skinnhellig trippelallianse: Arkitekter med stort ego, pengekåte utbyggere og blinde politiske myndigheter.
Slik begynner geolog Tom Andersen sin tordentale. Kritikken er rettet mot Snøhetta, som er arkitektselskapet bak operabygget, og byggherre Statsbygg.
- Arkitekten var fiksert på Carrara-marmor av estetiske grunner, og lot seg ikke rikke av argumenter. Dette med god støtte fra aktører i Statsbygg, skriver Andersen i en epost.
Dette er ikke første gangen Andersen har kritisert Snøhetta og Statsbygg. På sin hjemmeside "Geologien i sentrum" har han lenge delt sin mening av bruken og vedlikeholdet av den italienske marmoren Carrara.
Andersen, som til vanlig er professor i geologi ved Universitetet i Oslo, skriver på hjemmesiden at valget av marmor var styrt av estetikk, men også av økonomi.
Andersens korstog
Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim avviser kritikken fra Andersen, som kaller Andersens gjentatte kritikk et "korstog mot marmoren på Operabygget".
- 10 år etter åpningen av bygget fungerer den fortsatt til formålet, sier Aschim.
Om utvelgingen av den italienske marmoren, sier Aschim følgende:
- Vi valgte leverandøren etter en internasjonal konkurranse. Valget er begrunnet med at steinen har det rette uttrykk for bygget, og også fordi leverandøren hadde kapasitet til å levere tilstrekkelig mengde, forklarer Aschim.
Marmoren som gulnet
Allerede før operaens offisielle åpning i 2008, ble det lagt merke til at flere av de hvite marmorplatene hadde fått gule flekker. Dette skjedde både innvendig og utvendig.
Det uavhengige forskningsinstituttet SINTEF fikk i jobb å finne årsaken til misfargingen. I sin rapport konkluderte de med at de ikke kunne si sikkert hva som er kilden til gulningen. De kom imidlertid med en løsning: Platene må få tørke.
- Når fuktigheten er trukket ut, noe som kan ta opptil 3-4 år, så vil det bli borte, eller i hvert fall redusert, sier Statsbyggs kommunikasjonsdirektør Aschim.
- Ønsketenkning
Andersen kaller Aschims uttalelser for ønsketenkning. Han forklarer misfargingen slik:
- Marmoren vil bryte ned når den utsettes for luft og vann. Det er ikke mulig å stoppe ved ytre påvirkning, sier Andersen.
Andersen selv skriver at han ville ha løst problemet ved å velge et annet materiale, for eksempel lys granitt. Før det ble bestemt at man skulle bruke den italienske marmoren, var norsk granitt en av byggematerialene oppe til vurdering. Da den ble valgt bort, var det flere som protesterte, blant annet Oslos byantikvar.
- Nå som skaden er skjedd ville jeg erstattet alle plater med mer bestandig materiale. Det kan skje skrittvis og over mange år, foreslår Andersen.
- Kan bli et sikkerhetsproblem
Andersen har tidligere uttalt at det kun er et tidsspørsmål før det som til nå er et estetisk problem blir et sikkerhetsproblem.
Hvordan kan forandringene i marmoren utgjøre et sikkerhetsproblem?
- Steinens reaksjon med omgivelsene vil over tid svekke den mekaniske styrken. Til slutt blir det fare for at vertikale plater kan kollapse. Horisontale plater vil sannsynligvis kun sprekke opp, svarer Andersen.
Aschim ønsker ikke kommentere Andersens påstander. Selv er hun er ikke bekymret for byggets sikkerhet.
- Vi forholder oss til at bygget skal stå støtt, svarer Aschim.
Snøhetta ønsker ikke å kommentere Andersens uttalelser.
