Miljøfartsgrensen er tilbake i Oslo
1. november ble miljøfartsgrensen i Oslo innført igjen. På enkelte veistrekninger reduseres fartsgrensen for å minske mengden svevestøv i luften. Men det er ikke sikkert det forblir slik hele vinteren.
I år vil Statens vegvesen forsøke å tilpasse bruken av miljøfartsgrensen etter behov.
– Siden problemet med svevestøv er størst om våren vil vi vurdere et opphold i miljøfartsgrenseperioden midtvinters, sier overingeniør Henrik Ness Mikkelsen i Statens vegvesen. Så lenge snøen ligger forhindrer den til en viss grad spredningen av svevestøv fra dekk og veibane. Når snøen smelter er det dermed mer støv som virvles opp av trafikken.
Tidligere har miljøfartsgrensen vært fra 1. november til 15. april eller 1. mai. I år skriver vegvesenet at tiltaket blir avsluttet etter meteorologiske hensyn. Vegvesenet mener også begrunnelsen for fartsgrensen blir tydeligere når den kan knyttes opp mot luftkvaliteten.
– Formålet med dette er å bevisstgjøre folk slik at flere forstår tiltaket, skriver Statens vegvesen.
Disse veiene får miljøfartsgrense
-
Rv 4 Sinsen-Grorud
-
Ring 3 Ryen-Granfosstunnelen
-
E18 Hjortnes-Lysaker (gjelder hverdager fra 06:00-22:00)
-
Rv 163 Østre Aker vei Økern-Stovner
Kilde: Statens vegvesen
Fartsgrensen respekteres ikke
Redusert fartsgrense langs hovedfartsårene i Oslo ble innført for første gang som et prøveprosjekt i 2004. Siden da, med noen unntak rundt 2012, har fartsgrensen på Ring 3, E18, riksvei 4 og riksvei 163 i Oslo blitt redusert fra 80 km/t til 60 km/t. Tidligere har fartsgrensen vært redusert hele vinteren.
Miljøfartsgrensen i Oslo har slitt med at den ikke respekteres av billistene. Statens vegvesen skriver at "etterlevelsen kan forbedres", ifølge fartsmålinger de har gjort.
– Miljøfartsgrensen fungerer bare om vi får en faktisk fartsreduksjon, sier Mikkelsen i Statens vegvesen.
Omdiskutert resultat
På sine nettsider sier vegvesenet at tiltaket har god effekt på luftkvaliteten, men det har vært omdiskutert tidligere. En masteroppgave fra NHH i fjor konkluderte med at tiltaket ikke har noen effekt på luftkvaliteten, kun gjør at folk bruker lenger tid til jobb, og dermed koster samfunnet dyrt. De anslo at fartsgrensen koster samfunnet 30 millioner kroner hver vinter.
Statens vegvesen sier det er kombinasjonen av forskjellige tiltak som har effekt. I tillegg til miljøfartsgrensen rengjøres veiene på en annen måte enn før, blant annet ved å binde ned mer støv. Piggdekkavgiften skal også hindre unødvendig bruk av piggdekk på veiene.
– Det er effekten av disse tiltakene til sammen som gir utslag, ikke tiltakene hver for seg, forklarer Mikkelsen.