Ønsker at folk skal kjenne seg igjen i Amalie Skram

På mandag debuterte Unnveig Aas med sin diktsamling Vi var enige om noe. I den har hun utforsket sitt eget forhold til den kjente forfatteren Amalie Skram, og håper å lede andre til å gjøre det samme.

Her leser Unnveig Aas fra diktsamlingen sin på Cappelens Forslag.

Unnveig Aas debuterte på mandag med Vi var enige om noe, en personlig diktsamling hvor hun fletter sammen sitt eget og Amalie Skrams liv. I arbeidet sitt med boken har hun lest flere biografier og brevsamlinger fra Skram. Inntrykket hennes er at hun må ha vært en tøff og bestemt dame, men som også har hatt det vanskelig:

- Jeg ville skrive om Amalie Skram fordi hun var en så veldig tøff dame. Ville hun skrive om noe, fikk hun det til. Hun var veldig bestemt. Men samtidig slet hun veldig med det å være et menneske. Derfor hadde hun veldig fine tanker om livet og kjærligheten. Hun har blitt ett veldig stort litterært forbilde for meg.

Det var dette som gjorde at Aas ville skrive om Skram.

Når folk leser boken din, hva håper du de føler på?

- Jeg syns det er veldig gøy når jeg selv leser, å kjenne meg igjen i en situasjon. Så kanskje det er det jeg håper på, at folk vil kjenne seg igjen og bruke det i sitt eget liv, forteller Aas.

Forfatter av boken Blodet i årene - en biografisk collage av Amalie Skram, Merete Morken Andersen, syns det er spennende at unge forfattere utforsker Skrams forfatterskap. Hun mener Skram er like interessant i dag som hun var for 150 år siden.

Aas, som tidligere har drevet mest med musikk, sier det er litt skummelt å ikke vite hva folk syns om arbeidet sitt med en gang:

- Å lage musikk er mer umiddelbart, fordi du spiller live og folk gir tilbakemelding med en gang. Men med bøker tar det litt tid. Det å skrive bøker er også mer ensomt, fordi man sitter alene, mens når jeg spiller musikk er det jo sammen med andre hele tiden, sier hun.

Stikkord