Cyrano setter skjønnhet på agendaen

I dag har Nationaltheatret premiere på forestillingen Cyrano, et stykke om hvordan utseendet står i veien for ens lykke. I forbindelse med forestillingen arrangerte Universitetet i Oslo og Nationaltheatret et frokostmøte om hvordan vi ser på skjønnhet og avmakt.

Forfatter og samfunnsskribent for Minerva, Bjørn Hatterud, var en av tre i panelet som snakket om hvordan samfunnet har endret synet på skjønnhet de siste tyve årene. 

– Vi er mer androgyne, eksempelvis hvor kvinner har kort hår og menn langt. Også hvordan vi kamuflerer oss i store klær for å gjemme ulike deler av kjønn, sier han. 

Det biologiske aspektet

Samtidig ser han han ikke bort ifra hvordan hjernen ser på skjønnhet. Dette forklarte Guro Løseth fra psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på hva som skjer i hodene våre når vi ser på vakre ansikter. 

– Vi har belønningssystem i hjernen med endorfiner. Et system som tuner oss inn på attraktive mennesker, sier hun. 

En universell skjønnhet

Løseth forklarer både hvordan evolusjonen har formet hjernen samtidig som hormoner også utgjør en del av den ubevisste atferden. 

– Utpregede mannlige og kvinnelige trekk fungerer som en indikator på fertilitet. Vi har en hjerne som er utstyrt for å peile ut disse trekkene, og hvor det plinger inn når vi ser noen som ser attraktive og sunne ut. Dette er helt ubevisst, sier hun. 

– Hvordan har dette presset økt de siste årene?

– Vi har en veldig stor offentlig samtale om hva skjønnhet er, fordi alle deltar i det offentlige ordskifte på ett eller annet plan med sosiale medier. Det blir en stor flate for markedskrefter til å komme inn. Vi blir eksponert mye for reklame, noe som er med på å forsterke tanken om at alle skal se ut på én måte, forklarer Løseth. 

Skjønnhet på jobbmarkedet 

– Et tidligere studie bekrefter hypotesen om hvordan det å være attraktiv er en fordel når du søker jobb, sier Lasse Hønsen. Som administrerende direktør i cut-e Norge leverer han arbeidspsykologiske tester til bruk i seleksjon og utvikling.

I det sistnevnte studie viste et studie hvordan atferden endret seg i møte med attraktive mennesker. Eksperimentet bestod av bilder knyttet til CVer. I forkant hadde de gjort en grad av rating på attraktivitet med bildene. Deretter ba de profosjonelle rekrutterere om å vurdere hvor egnet de var til jobben. Der var kompetansen konstant mens graden av attraktivitet varierte på bildet.

Resultatet var at de fikk bekreftet hypotesen om at det er en fordel å være attraktiv men bare om du ble vurdert av det motsatte kjønn. Om du ble vurdert av det samme kjønn var det derfor ikke en fordel.

Kvinner i mannsdominerte yrker

– Forskning viser at om du er en mann og du tar styring kan det tolkes som at du er en som tar initiativ og er en gjennomfører. Om en kvinne gjør det samme er hun plutselig dominerende og aggressiv. Det er den samme atferden som blir tolket radikalt forskjellig av mottaker. Det er er klart problem. Noe som ikke tas godt nok tak i, sier Hønsen. 

– Hvordan skal vi jobbe med dette?

– Vi er derfor opptatt av å gjøre folk bevisste om dette tankesystemet, også vite når det kan slås inn. Vi gjennomfører en jobbanalyse, innfører strukturer og trener folk. Ledere er ikke nødvendigvis gode til å gjennomføre intervjuer, og derfor trenger disse trening. Det er det ikke alle organisasjoner som bruker penger eller ressurser på, avslutter Lasse Hønsen.