Ulven i ny drakt

I 2011 satte Nationaltheateret opp Rockeulven. Musikalen var basert på filmen rock'n roll Wolf fra 1976. Regissøren for musikalen, Tyra Tønnesen, forteller at musikken og kostymene i forestillingen ble hentet fra filmen. For å kunne sette opp forestillingen måtte teateret ta kontakt med regissøren for filmen slik at de kunne få tillatelse til at filmen hennes ble brukt. Det skapte problemer for teateret.

– Regissøren kom og så forestillingen. Hun sa at dette er en helt annen historie og annen tolkning enn hennes eventyr. Til slutt sa hun at vi ikke kunne kalle det Rockeulven, siden det var en helt annen historie. Forestillingen i 2011 hadde beveget seg bort fra filmen og da var det uklart, siden det var musikk fra filmen, forteller Tønnesen. 

Måtte skape sitt eget

Da den nye versjonen Ulven skulle settes opp fikk teateret beskjed om at de måtte bruke deres egen musikk og koble seg bort fra filmen. Tønnesen forteller videre at musikalen denne gang ikke har noen elementer fra filmen, med unntak av inspirasjon. Hun mener likevel det kan være vanskelig å få barn til teateret siden det er vanskelig at de voksne tar med barna sine på teater hvis ikke de er kjent med forestillingen fra sin egen barndom.

– Det er vanskelig å begynne med noe som ikke er knyttet til noen tittel som er kjent for foreldrene.

Tønnesen forteller at Rockeulven ble en suksess for teateret. Ulven har også likheter med versjonen fra 2011.

– Nå forbinder ikke folk det nødvendigvis med filmen lenger, men de forbinder det med forestillingen de så på teateret i 2011, uttaler Tønnesen. 

Blandede anmeldelser

Ulven har fått ulike anmeldelser blant anmelderne. Dagbladet var svært positive og sa dette om musikalen «Flytt deg, «Hakkebakkeskogen». En ny generasjon vil fram.» På den andre siden var Aftenposten og kalte musikalen «Tynn geitesuppe med eim av ulv» 

Tønnesen sier det er vanskelig for henne å se det hun selv har laget utenfra. 

– Av og til får jeg dårlige anmeldelser, men jeg må tenke at jeg ikke klarer å lage noe annet enn det jeg selv synes er morsomt og bra. Det er noen som liker det, og ikke liker det. Det er deres jobb og jeg kan ikke vurdere om de har rett eller feil. Det er veldig vanskelig å se de tingene man selv har laget utenfra.

Hun mener anmeldelsen i Aftenposten er synd for publikumsinteressen.

– Jeg kan ikke si noe annet at det er synd. Det er synd for publikumsinteressen blant annet, fordi Aftenposten er veldig viktig. De får gjøre deres jobb så får vi gjøre vår jobb og bare prøve å lage ting som vi kan stå for.