Det nordiske klimamøtet: Miljøbevegelsen ikke imponert
Ambisiøs klimapolitikk eller ansvarsfraskrivelse? Miljøbevegelsen rynker på nesen etter at de nordiske statsministrene har signert en karbonnøytralitet-erklæring.
Med FNs klimamøte i Katowice i desember friskt i minnet møttes de nordiske statsministrene i Helsinki på fredag. Der signerte de en erklæring om at landene vil jobbe for karbonnøytralitet. Det melder Regjeringen i en pressemelding.
I prinsippet betyr karbonnøytralitet å ikke slippe ut CO2 uten at man kompenserer for det ved å kutte utslipp andre steder.
Norges statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Ola Elvestuen var tilstede på møtet.
Erna: – Ambisiøs klimapolitikk
Norden ønsker å «vise lederskap» i kampen mot klimaendringene. Med Norges mål om å være klimanøytralt i 2030, samt bli et lavutslippssamfunn i 2050, ble det også uttrykt et ønske om «en forsterket ambisjon på klimaområdet».
– De nordiske landene har en lang tradisjon for å samarbeide. Vi har vist verden at det er mulig å kombinere økonomisk vekst med en ambisiøs klimapolitikk. Norden kan gå foran som et eksempel på at karbonnøytralitet er mulig. Samtidig viser vi at vi tar FNs rapport om å begrense verdens oppvarming til 1,5 grader på alvor, sier statsminister Erna Solberg.
Miljøbevegelsen skeptisk
Representanter fra miljøbevegelsen er imidlertid ikke imponert. I erklæringen står det at de nordiske landene skal forplikte seg til å «jobbe for karbonnøytralitet». Leder for Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, mener djevelen ligger i detaljene og i begrepet «karbonnøytralitet».
– I praksis betyr det at man går inn for storskala kjøp av klimakvoter som ikke kutter klimagassutslippene raskt nok. Det er ingen forpliktelse om at de nordiske landene nå kommer til å bli et nullutslippssamfunn og gjøre den nødvendige omstillingen som trengs, som å la olje og gass bli liggende i bakken, mener Eiterjord.
Miljøorganisasjonen Bellona er av samme oppfatning. Han mener også at svært mange varianter av CO2-gjenbruk, som nevnes i erklæringen, har liten eller ingen klimanytte.
– Her er det også viktig å understreke at fanget CO2 må lagres permanent for at det skal bety noe for klimaet, sier seniorrådgiver i Bellona, Olav Øye.
– Ansvarsfraskrivelse
Erklæringen «forplikter» de nordiske landene til å «jobbe for karbonnøytralitet». Natur og Ungdom mener at nordisk samarbeid for øvrig kan være bra, men at erklæringen mangler konkrete tiltak.
– I grunn er det fortsatt ansvarsfraskrivelse fra noen av de rikeste landene i verden med størst økonomiske ressurser for å løse klimakrisa. Erklæringen mangler konkrete tiltak, og målet om karbonnøytralitet er et uforpliktende blindspor, mener Eiterjord.
Natur & Ungdom vil at olje og gass skal ligge i bakken, mens Bellona går inn for felles bruk av infrastruktur for transport og lagring av CO2.
– Norge og norske aktører, blant annet Equinor, må tilby forutsigbare betingelser for CO2-lagring. Samtidig må de andre nordiske landene gi klare signaler om at de vil knytte seg til det norske arbeidet med CO2-fangst og -lagring, og at de vil løfte fram denne teknologien i EUs klimadiskusjoner, avslutter Øye.