Hets på arbeidsplassen

–  Et overraskende funn var at arbeidsplassen kom såpass høyt opp som en arena hvor hets skjer, forteller Marjan Nadim. 

Sammen med Audun Fladmoe og Simon Roland Birkvad har Nadim skrevet en ny rapport som kartlegger erfaringer med og konsekvenser av hatefulle ytringer blant lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og den øvrige befolkningen. Forskeren forteller at hatefulle ytringer ikke er et nytt fenomen i seg selv, men at det er første gang det er gjennomført en så omfattende undersøkelse om erfaringer med hatefulle ytringer. 

Opplevelsen av hatefulle ytringer varierer

Den nye rapporten kartlegger omfanget og opplevelsen av hets blant LHBT-personer og den øvre befolkningen. Nadim ser hvordan hetsen varierer og oftere forekommer blant LHBT-personer og folk med minoritetsbakgrunn. Videre ser hun hvordan konsekvensen av å være utsatt for hatytringer, kan variere. 

-  Vi ser at LHBT-personer reagerer sterkere enn den øvre befolkningen på tvers av disse ulike formene for reaksjoner. De rapporterer i større grad at de blir utrygge av å ha mottatt hatytringer. Minoriteter er mer utsatt, de reagerer sterkere og det får større konsekvenser for dem, blant annet ved å vegre seg mer i offentlige debatter, forteller Nadim. 

Hun understreker at dette er et viktig funn i et større perspektiv ved at det bidrar til at noen stemmer stilner i den offentlige debatten. 

Hets mot politikere

Ifølge en undersøkelse gjort av politihøgskolen kommer det frem at flere politikere blir utsatt for trakassering og trusler via sosiale medier enn før, og at dette er en økende trend. 

Thomas Klingen er formann i Fremskrittspartiets Ungdom i Viken region. Han er en av politikerne som selv har opplevd hets, men understreker at hetsen har foregått på nett. 

— Jeg opplever at hetsen går mer på person, utseende og usakligheter, enn på sak, forteller Klingen. 

Setter ikke en stopper for skrivelysten

Hetsen har derimot ikke gjort FpU-politikeren mindre aktiv i den offentlige debatten, men heller påvirket hans familie. 

–  Det kom flere kommentarer på nettsidene som familien min leste og ble berørt av. Dette har påvirket meg, forteller han. 

Medieaktørene på banen

Nadim peker på forskjellige aktører hun mener bør bidra til å snu uviklingen. Hun etterlyser arbeidslivets aktører og redaktørene i mediene. 

–  Funnet i seg selv, at arbeidsplassen er en viktig arena, gjør at arbeidslivets aktører er relevante parter å trekke inn i dette arbeidet. Vi har lett for å rope på redaktørene i mediene og de som forvalter kommentarfeltene. Det er nok riktig å få medieaktørene på banen, men kanskje trenger partene i arbeidslivet å komme mer på banen, avslutter Marjan Nadim.