ARBEIDSLIV Lagerarbeidere i Coop frykter ikke automatisering

Øystein Berg er klubbleder på CLog og regiontillitsvalgt for Handel og Kontor. Han jobber på et av Europas mest automatiserte lagre. 

– Den store forskjellen er at veldig mange av varene går gjennom lagret uten å bli rørt av en menneskelig hånd, forteller Berg. 

Inn på CLog kommer det paller med brus, dopapir, risengryn og mange andre dagligvarer. Trailersjåfører og driftsoperatører laster dem inn på et rullebånd, som de kaller E6-en. Fra varene kommer hit, skjer det meste automatisk. Varene blir sjekket av maskiner, løsnet fra pallene, plassert av en automatisk kran til lagring, før de blir hentet ut igjen, pakket og sendt ut til Coops butikker landet over.  

Flere bekymret for maskiner

YS' Arbeidslivsbarometer for 2018 viser at 43 prosent av norske arbeidstakere tror at deres arbeidsoppgaver kan utføres digitalt eller av en maskin. Det er 12 prosentpoeng flere enn i 2016. Arbeidstakere som svarer at de er bekymret for å miste jobben, er overrepresentert blant dem som tror at jobben deres kan erstattes.

Da Coop logistikksentral stod ferdig på Gardemoen, skulle det erstatte flere manuelle lagre i Coop. Et av disse lagrene var Coops lager på Grorud. 

Øystein Berg var også klubbleder på Coops Grorud-lager, da samvirket ville omstille lagerdriften til automatisk drift, på ett lager. Coop ville i første omgang "outsource" driften av det nye lageret, som ville betydd alle lagerarbeiderne ville blitt sagt opp. 

Det var et viktig krav fra Øystein Berg og Handel og Kontor at lagerarbeiderne på Grorurd skulle få tilbud om å fortsette på CLog. Etter forhandlinger med Coop fikk fagforeningen til slutt gjennomslag for en virksomhetsoverdragelse. Cirka 2/3 av lagerarbeiderne fikk fortsette på Coops nye helautomatiske lager.  

– Det er sikkert noen som savner de gamle arbeidsoppgavene sine, men flertallet er fornøyde, sier Berg.  

Mindre sykefravær

Lagerarbeiderne på CLog har gått ned til 33,5 timers arbeidsuke uten å gå ned i lønn. 

Berg forteller at sykefraværet har gått ned etter de automatiserte lagerdriften. Han mener mindre fysisisk belastning og kortere arbeidsuke er noe av forklaringen.  

– Jeg håper vi er et eksempel som viser at det er lønnsomt å satse på egne ansatte, sier Øystein Berg. 

CLog produserer fire ganger så effektivt som et manuelt lager, og det med lavere bemanning. 200-300 lagerarbeidere mistet jobben da Coop gikk over til automatisk lagerdrift. 

Roboter gjør alt

Magna Lisa Berger er driftsoperatør og tillitsvalgt på CLog. Berge forteller at arbeidshverdagen har forandret seg etter hun begynte på et automatisert lager.  

– På et manuelt lager plukket vi varer og gjorde alt selv. Nå er det roboter som gjør alt det. 

Berger syntes det til å begynne med var utfordrende å skulle jobbe med nye maskiner. 

– Det er mye mer å sette seg inn i når du kommer på et automatisert lager. Det er masse du må lære deg. Vi som er driftsoperatører måtte lære oss kontrollpanelene og alt det som var nytt. Derfor måtte vi også gjennom en rekke sertifiseringer for å få jobbe her. Det var en stor utfordring for oss, mange av oss var jo godt voksne.  

CLog har et omfattende opplæringsprogram i samvirket og de ansatte må stadig gjennom nye sertfiseringer. 

– Jeg var ganske nervøs da jeg skulle ta den første sertifiseringen, men det gikk fint. Nå har jeg tatt fire sertifiseringer, forteller Berger. 

Berger skryter av arbeidsplassen sin. 

– Jeg trives med jobben min. Vi som jobber på gulvet har et veldig godt miljø. 

251 av 260 lagerarbeidere på CLog er fagorganisert i forbundet Handel og Kontor. 

Magna Lisa Berger sier det var avgjørende for at de fleste fikk beholde jobbene sine etter omleggingen til automatisk drift, ettersom såpass mange var fagorganiserte 

– Det er viktig at fagforeningen er med, sånn at ting går riktig for seg. 

Ny kompetanse 

Tiril Halvorsen er rådgiver i tankesmien Agenda. Hun mener automatisering i arbeidslivet er gode nyheter for norsk økonomi.  

– Det gjør at man kan produsere tings enklere, noe som gjør oss mer produktive og det er bra for norsk økonomi. 

Men Halvorsen tror det blir nødvendig å gi folk ny kompetanse når arbeidslivet automatiseres. 

– På den andre siden gjør det at folk kan miste jobbene de har i dag. Da må vi sørge for at de får hjelp av samfunnet til å skaffe seg ny kompetanse sånn at de kan få nye jobber.