Presidentvalg i grenseland

Presidentvalg i Ukraina:

Ukraina velger ny president 31. mars. Dersom ingen av kandidatene får klart flertall, blir det en andre valgrunde mellom de to kandidatene med flest stemmer.

Presidenten i Ukraina velges for fem år av gangen, og kan sitte i to påfølgende perioder.

Presidenten utnevner statsministeren, forsvarsministeren og utenriksministeren. Disse må så godkjennes av det folkevalgte parlamentet, Verkhovna Rada.

Parlamentet kan avsette presidenten.

 

– Jeg er personlig litt redd, og jeg tror det er flere som deler min frykt for hva som kan skje. Hvilken vei Ukraina går nå, er viktig. Om vi fortsetter å gå mot vest eller om utviklingen reverseres. Ukrainere har tålt økonomiske problemer, korrupsjon og reformer, men man tåler ikke tanken på å gå tilbake.

I en mursteinsgård fra slutten av 1800-tallet sitter Natalia Ravn-Christensen og snakker med armene. Vi er i Oslo, men snakker om landet hun vokste opp i. Ukraina ble selvstendig i 1991. Republikken blir ofte beskrevet som et grenseland, både fordi den ligger midt i Europa, men også fordi den sjeldent har blitt latt være i fred. Ravn-Christensen kom til Norge i 2000. Hun var med å starte Den ukrainske forening i Norge, som hun også ledet de seks første årene. 

– Til og med mange etniske russere i Ukraina har blitt veldig pro-ukrainske. Jeg kommer fra Lviv vest i Ukraina, og er oppvokst i et miljø som legger stor vekt på ukrainsk kultur og tradisjoner, men nå er også ukrainere fra områder som tradisjonelt har vært mer knyttet til den russiske kulturen, blitt mer oppmerksomme på dette. Nasjonen er gjenfødt, fordi mange har innsett hvilket press man har hatt hele veien, sier Ravn-Christensen. 

Vanskelig å vite hva man skal tro

Sittende president, Petro Porosjenko, stiller til gjenvalg. Det gjør også rekordmange andre kandidater – totalt 44 ifølge Radio Free Europe. Forsker ved OsloMet, Aadne Aasland, sier det ser ut til at valgkampen kommer til å stå mellom Porosjenko, tidligere statsminister Julija Timosjenko og overraskelsesmomentet, komikeren Volodymyr Zelenskij. Men som ellers når det gjelder ukrainske forhold, er det ikke alltid like lett å få oversikt.

– Det er ikke like lett å finne ut hva de ulike kandidatene står for. I Ukraina stemmer man i større grad på personer, enn på noe klart utformet partiprogram, sier Aasland.

Tre kandidater utpeker seg

Også Natalia Ravn-Christensen trekker fram de samme tre kandidatene, Porosjenko, Timosjenko og Zelenskij. Hun er kritisk til Zelenskij og Timosjenko, og ser på Porosjenko som det eneste reelle alternativet:

– De siste to ser jeg som pro-russiske kandidater, selv om de utad ikke fronter dette. Dette er også bare er min spekulasjon. Zelenskij sier han vil avtale med Putin at krigen skal være slutt. Det mener jeg er naivt. Han er en populist, og dessverre hopper en del folk på dette. Jeg tror han er Russlands prosjekt. Han er en kjent komiker, og uheldigvis får slike kandidater en del oppslutning, slik amerikanerne sluttet opp om Trump. Det samme kan skje i Ukraina, sier Ravn-Christensen.

Zelenskij støttes av den kontroversielle oligarken Ihor Kolomoisky, som er en sterk motstander av sittende president Petro Porosjenko. Porosjenko har de siste årene gjennomført en rekke reformer for å knytte Ukraina sterkere opp mot Vesten og EU. 

– Det er nok lettere for oss som bor i utlandet – å se de positive sidene ved hva Porosjenko har gjennomført.

Natalia Ravn-Christensen

Splittende skikkelse

Julija Timosjenko var en av lederne under Oransjerevolusjonen i 2004, da valget av pro-russiske Viktor Janukovitsj ble annullert på grunn av valgfusk. Hun har likevel vært en splittende skikkelse i det ukrainske politiske landskapet. Den britiske avisa The Independent hevder å ha sett rapporter som knytter Timosjenko og hennes familie opp mot en rekke bankkontoer i Storbritannia. Ifølge avisen skal kontiene inneholde flere millioner britiske pund. I selvangivelsen for 2014 var imidlertid Timosjenko oppført uten formue, med en inntekt på 15 000 kroner i måneden som parlamentsmedlem.

– De siste årene har det kommet veldig mange nye lover gjennom det ukrainske departementet. Dersom man ser på hva Timosjenko har stemt, har hun aldri stemt mot Russland eller for anti-russiske lover. Når det gjelder lover som er tydelig anti-russiske har hun enten ikke vært til stede, eller ikke stemt i det hele tatt. Man kan ikke vite årsaken til dette, men for meg er det noe som skurrer, sier Ravn-Christensen.

Reformer og vanskelige valg

Ravn-Christensen mener Ukraina trenger en tøff og profesjonell politiker, og ser på Porosjenko som det eneste alternativet:

– Han er den første virkelige pro-ukrainske presidenten som turte å stå opp mot Putin, men det er mange ting man kan si om Porosjenko. Jeg er ikke «fan» av ham, men i den situasjonen vi er i nå, må man ha en tøff og profesjonell politiker, en person som takler de utfordringene landet står overfor.

Ifølge The New York Times ligger Porosjenko på tredjeplass på meningsmålingene. Zelenskij og Timosjenko besitter plassene over, med henholdsvis 21,9 og 19,2 prosent mot Porosjenkos oppslutning på 14,8 prosent.

Ser pent ut utenfra

Ifølge en meningsmåling gjengitt av Wilson Center er 80 prosent av den ukrainske befolkningen misfornøyd med den sittende presidentens arbeid. Ravn-Christensen tror korrupsjon og økonomiske forhold er noe av årsaken.

– Folk er fortsatt fattige og mange får ikke endene til å møtes. Porosjenko har vært nødt til å investere i det militære på grunn av krigen med Russland og gjennomføre nødvendige, men upopulære reformer. Mange mener han har vært for dårlig til å bekjempe korrupsjon og oligarkenes makt. Han er oligark selv, og det taler heller ikke til hans fordel. Jeg tror dessverre Porosjenko selv hadde forsvunnet fra politikken dersom han tok opp denne kampen.

Ukraina ligger på 120. plass på Transparency Internationals rangering av korrupte land. Ravn-Christensen krøller beina under seg i sofaen.

– Det er nok lettere for oss som bor i utlandet – å se de positive sidene ved hva Porosjenko har gjennomført. Vi sitter her og har norsk lønn, og ser hvor flott det snakkes om Ukraina og de reformene som er gjennomført. Det ser pent ut for oss, men det koster mye for folk som står midt oppi dette. Det er noen som ikke kan leve med dette, avslutter hun.