Omsetningen i bokbransjen fortsetter å synke

NRK meldte i høst at det gikk mot det svakeste bokåret på 13 år. Så langt i år har den totale nettoomsetningen i både januar og februar vært lavere enn fjoråret, viser Den Norske Forleggerforenings månedsstatistikker. Nedgangen i omsetning av skjønnlitteratur var på 14,1 prosent ved utgangen av februar, sammenlignet med samme tidspunkt i 2018. 

Administrerende direktør, Kristenn Einarsson, har tidligere uttalt at omsetningen i kortere perioder ofte handler om hvilke titler som gis ut, men at Forleggerforeningen ser utfordringer når det gjelder bokomsetning og boklesing over tid. 

Salget av e-bøker er en av få poster der pila peker oppover. Omsetningen har økt med 4,6 prosent det siste året. Bransjestatistikken fra 2017 viste imidlertid noe nedgang i antall titler tilgjengelige som e-bøker.

Den totale statistikken for 2018 er foreløpig ikke tilgjengelig. Økonomisjef i Forleggerforeningen, Anne Perstølen, opplyser at de håper å kunne offentliggjøre denne i slutten av mai. 

Vekst for strømmetjenestene

Populære strømmetjenester for lydbøker som Storytel opplever også vekst. Storytel er børsnotert og ønsker derfor ikke å gå ut med eksakt tall på abonnenter. Administrerende direktør i Storytel, Håkon Havik, sier at selskapet sommeren 2018 oppga å ha omtrent 100 000 abonnenter. 

– Det norske bokmarkedet er dessverre i nedgang. Men strømming av lydbøker er i sterk vekst, og kan forhåpentligvis kompensere for nedgangen etter hvert. De norske lydbok-strømmetjenestene hadde i fjor over 3 millioner lyttinger, og vi forventer enda høyere tall i år, opplyser Havik.

Lydbokforlaget, som eier lydboktjenesten Fabel, har ikke besvart Journalens henvendelser, men oppga til nettstedet Bok365.no ifjor sommer at de opplevde sterk kundevekst og nærmet seg 50 000 abonnenter.

Økonomisjef Perstølen i Forleggerforeningen sier at de er klar over utviklingen: 

– Vi arbeider med å få til ytterligere rapportering om strømmetjenestene. Det er her den store veksten er, noe forleggerne er klar over, med på og applauderer. 

Usikre konsekvenser

Generalsekretær i Den norske Forfatterforening, Mette Møller, sier at det er vanskelig å vite om totalinntekten til forfatterne går ned som følge av utviklingen. 

– Fordi forfattere er selvstendig næringsdrivende, har vi lite oversikt over hva denne utviklingen har å si for medlemmene våre økonomisk. Med flere formater ser det ut til at førsteopplaget i det fysiske formatet blir noe lavere, men vi vet ikke om inntekter fra andre formater er med på å veie opp, sier Møller. 

– Gjør Forfatterforeningen noe for å tilpasse seg endringene i markedet?

– Vi forsøker å være raskt ute og fremforhandle kollektive avtaler for alle nye formater. Vi så at musikkbransjen satt for lenge på gjerdet, og jeg synes vi har fulgt utviklingen ganske godt. Markedet forandrer seg fort, men vi er og har vært opptatt av å være åpne for nye formater. 

Trykte bøker taper terreng 

Professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, Hans Kristian Rustad, har forsket på digital litteratur. Han sier det er vanskelig å se for seg hvilke konsekvenser den økte digitaliseringen vil ha for litteraturen.

– Tallene viser først og fremst at vi som lesere forholder oss til litteraturen i ulike formater. Boka som litterært medium har ikke lenger en like dominerende plass. Litteraturen har alltid operert i et mangfold av medier og formater, sier Rustad.

Rustad mener endringen av formater ikke nødvendigvis trenger å forandre litteraturen.  

– Det kan snarere bety at vår forestilling om hva litteratur kan være, endres. Og det vil være positivt. Vi blir minnet om at litteratur ikke først og fremst har noe med boka å gjøre.

Han har inntrykk av at forlagene tar medieutviklingen på alvor, og at de til en viss grad forsøker å tilpasse seg en ny mediehverdag. Samtidig tror han forlagene gjør lurt i å være forsiktige.  

– De fleste forlag er fortsatt bokforlag. At de går langsomt fram i dette nye terrenget, tror jeg er klokt, sier Rustad.