Frykter søksmål demper viljen til kritisk journalistikk

Vi er vant til å se henne på TV-skjermen, der hun gir andre muligheten til å fortelle sine historier.

Journalist Marte Spurkland er programleder for TV 2s forbrukerprogram Helsekontrollen. I forrige uke satt hun stille på en stol i Oslo Tingrett, hvor det kun var advokater som førte ordet.

I rettssalen var hun i en rolle fremmed for journalister: Denne gangen er hun selv en del av historien, saksøkt for å ha ærekrenket en internasjonal virksomhet.

Sukker og pyramider

Helsekontrollen sendte i 2017 et innslag om helsekostproduktet FitLine, som er et vitaminpulver. Det produseres av det Luxemburg-registrerte selskapet PM International, som ifølge selskapets hjemmeside har en årlig omsetning på over syv milliarder kroner.

De angivelige ærekrenkelsene kom etter at TV 2 kunne konstatere at tre FitLine-produkter inneholdt 45, 49 og 81 prosent sukker.

Det var resultatet av en analyse foretatt av Bjørn Skålhegg, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Helsekontrollen omtalte derfor produktet som «sukkerpulver» i en overskrift.

Samtidig avdekket TV 2 at salget av FitLine-produktene tok karakter av en «pyramide-struktur», der en kjøper også ble registrert som selger av produktet – og jo flere poeng som ble opparbeidet, jo høyere opp i PM International-systemet ville personen komme.

Saksøkt for kritisk innslag

Innslaget i Helsekontrollen ble etterfulgt av to artikler publisert på nett.

– Internasjonale selskaper forsøker å overprøve hvilke ord norske journalister skal kunne bruke

Marte Spurkland

Etter omtalen klaget PM International TV 2 inn for Pressens Faglige Utvalg. PFU fant imidlertid ikke at TV 2 hadde brutt god presseskikk.

Deretter fulgte en rettssak om såkalt midlertidig forføyning, der selskapet i 2017 krevde rettens kjennelse på at TV 2 midlertidig skulle fjerne omtalen av PM International fra nettet.

Selv om retten mente TV 2s bruk av ordet «sukkerpulver» var tendensiøst, falt begrepet innenfor ytringsfrihetens rammer.

Samtidig fant retten at selskapet kunne bruke sin markedsmakt for å forhindre at norske toppselgere av produktet benyttet seg av «tvilsomme markedsføringstiltak», stod det i kjennelsen fra Borgarting Lagmannsrett fra juli i fjor.

Møtes i retten for tredje gang

I Oslo Tingrett møtes altså partene i retten for tredje gang. I retten hevdet PM International at pyramide-strukturer alltid er ulovlige, og at TV 2 dermed fremsatte beskyldninger om at selskapet driver ulovlig.

TV 2s forsvarer, Jon Wessel-Aas, argumenterte for at pyramide-betegnelsen inkluderer både lovlige og ulovlige virksomhetsstrukturer, noe også retten kom frem til i forføyningssaken.

– Det som brenner og svir mest i denne saken er at internasjonale selskaper forsøker å overprøve hvilke ord norske journalister skal kunne bruke. Det er en farlig utvikling hvis de skal få bestemme dette, sier Marte Spurkland til Journalen.

– Derfor tror jeg saken er viktig for alle journalister, legger hun til.

– Søksmålet er et tegn på at vi har fått frem informasjon som noen ikke vil ha frem

Marte Spurkland, TV 2

Krever 70 millioner kroner

Ifølge Spurkland har saken først og fremst krevd mye tid av redaksjonen.

– Det er veldig krevende å forberede et forsvarsopplegg til journalistikken. Vi skal dokumentere alt vi har gjort, med eksakte datoer, og vise frem all korrespondanse, sier hun.

I Oslo Tingrett anslo PM International at det økonomiske tapet som følge av TV 2s omtale var på 70 millioner kroner, og som de nå krever betalt av mediehuset.

– Jeg har sittet i retten med en blandet følelse. På den ene siden understreker saken hvor viktig det vi gjør er. Søksmålet er et tegn på at vi har fått frem informasjon som noen ikke vil ha frem. På den andre siden ligger 70 millioner kroner på våre skuldre. Det er en tyngde jeg kjenner på, sier hun.

Medieansvar

Million-søksmålet mot TV 2 – der også Marte Spurkland, journalist-kollega Anders Myhren og sjefredaktør Olav T. Sandnes er personlig saksøkt – kommer i en tid, der journalisters og redaktørers juridiske ansvar for publiserte saker er en høyaktuell debatt.

Da den nye straffeloven trådte i kraft i oktober 2015 ble ærekrenkelsesbestemmelsene tatt ut av straffeloven og flyttet til skadeerstatningsloven. Ærekrenkelser, eller injurier, ble dermed et rent sivilrettslig spørsmål. 

Kulturdepartementet jobber nå med en ny medieansvarslov, som vil gjøre det såkalte objektive redaktøransvaret teknologinøytralt, i motsetning til i dag hvor det bare finnes for «trykt skrift og kringkastingssending».

Foto: Foto: Norsk Redaktørforening

Med det nye lovforslaget vil det altså være mulig å kreve erstatning av en ansvarlig redaktør – selv om redaktøren ikke direkte har medvirket til å publisere saken – i aviser og på radio, TV og nett.

– Forslaget til en ny medieansvarslov er ganske godt, men vi skulle gjerne sett at det ble innført ene-ansvar for redaktører, slik det er i Sverige. Vi mener at det er redaktøren som tar beslutningene, og som kan overstyre og overprøve journalistenes jobb, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Han mener det er et problem at de nye medieansvarsloven ikke fjerner det subjektive medvirkeransvaret – altså at den, for eksempel en journalist, som medvirker til ærekrenkende uttalelser også holdes ansvarlig.

– I saken mellom PM International og TV 2 er vårt prinsipp at journalistene ikke burde sitte i retten, sier Jensen.

Kan gi dempende effekt

Argumentet er at hvis journalister holdes ansvarlige for det som publiseres kan det føre til at det er saker som redaktøren vil ha publisert, men som journalisten frykter vil innebære erstatningsansvar.

Motargumentet er at det er langt fra gitt at redaktøren har tvunget sin beslutning igjennom, og at journalister kan være pådrivere for publisering. I slike tilfeller vil eneansvar for redaktøren blir for formelt og i liten grad reflektere virkeligheten, står det i en offentlig utredning fra 2011 om medieansvar.

– Uansett kan det være problematisk at selskaper kan kjøre en rettssak mot et mediehus og journalister, fordi det kan gi en demper på viljen til å lage kritisk journalistikk. Det kan føre til en holdning der redaksjoner må spørre seg om de orker å lage en sak om et selskap som er villige til å bruke millioner på å ta dem, vurderer Jensen.

– Vi ser lignende effekter i for eksempel varslingssaker. Selv om folk får medhold, så har prosessen vært utmattende, og de ville aldri gjøre det igjen. Det kan gi en «chilling effect» på andre i samme situasjon, fortsetter han.

Samtidig understreker han at det er sånn rettssystemet virker, og at det er lov å bruke det.

– Selskaper presser redaksjoner

Antallet injuriesaker har falt dramatisk siden 2000-tallet, og handler nesten utelukkende om privatpersoner som har følt seg hengt ut i mediene. Statistikken viser derfor at det ikke er tendens at pengesterke aktører går etter medier som omtaler dem kritisk.

 

Allikevel mener den saksøkte journalisten Marte Spurkland at presset mot redaksjoner øker.

– Helsekontrollen opplever nå mer enn før at aktører i særlige bransjer ikke ønsker å uttale seg i saker som er vinklet kritisk mot dem. Ofte legger de press på redaksjonen allerede før saken er ferdig redigert om å melde saken inn til Pressens Faglige Utvalg, sier hun.

– Man kan tenke seg en generell utvikling, der det koster lite for pengesterke aktører å gå til sak

Marte Spurkland, TV 2

Spurkland mener – i likhet med Jensen i Norsk Redaktørforening – at riskoen for søksmål gjør det farligere å være journalist.

– Man kan tenke seg en generell utvikling, der det koster lite for pengesterke aktører å gå til sak. Det kan føre til at man ikke orker å gå i klinsj med disse, og at det kan bli tøft i etterkant, sier hun og tilføyer:

– På den andre siden gir det følelsen av at kritisk journalistikk er veldig viktig. Denne bransjen kan ikke få lov til å kreve eierskap over virkeligheten, og derfor hverken kan eller må denne type journalistikk stoppe, avslutter hun.

Oppdatering: Frikjent på alle punkter

Til Journalen meldte Oslo Tingrett den 11. april at TV 2 frikjennes på alle punkter.

Ifølge dommen, som Journalen har lest, må PM dekke TV 2s sakskostnader på nærmere 540 000 kroner. Ifølge dommen fra Oslo Byfogdembete og Borgarting Lagmannsrett, beløper de totale saksomkostninger PM International må betale TV 2 for tre rettssaker opp i omlag 900.000 kroner.

Journalen har vært i kontakt med PM International etter at dommen ble kjent. I en e-post skriver Alexander Plath, presseansvarlig i PM International, følgende:

– Dette var en prinsipielt viktig sak for oss å få prøvd for norsk rett. Vi tar rettens kjennelse til etterretning og vi vurderer nå om vi skal anke saken. Norsk rett mener altså pressen er fritatt for ansvar når de på falske premisser skader selskaper de omtaler og vi anser dette som farlig.

– Ordvalget til TV2 hinter til en definisjon på en useriøs aktør med en ulovlig forretningsmodell og assosieres med svindel. Dette er langt fra den virksomheten vi er og har vist seg å skade både vår omsetning og vårt omdømme i Norge, legger han til.

Plaths uttalelser er oversatt fra engelsk og tilsendt Journalen fra PM International Norge.

Dommen skulle etter planen ha vært klar allerede i midten av mars, men Oslo Tingrett opplyser at forsinkelsen skyldes andre viktige arbeidsoppgaver under arbeidet med domsskrivingen.