Utsatt for tre ID-tyverier

Skjermbilde fra privatmelding. Foto: Marie van Delft.

En gang sent i høst plinget det i telefonen til Marie van Delft (19). Da hun åpnet meldingen ble hun møtt av et nylig tatt bilde av seg selv, men under et annet navn enn sitt eget.

– En tidligere kjæreste sendte meg et skjermbilde av noen som hadde laget en falsk Tinder-profil av meg.

Van Delft rapporterte brukeren til datingappen, og fikk den fjernet. Etter dette tenkte hun ikke så mye mer på hendelsen, før det skjedde for både andre og tredje gang.

– Det dukket opp nye falske profiler tre måneder på rad, sier hun.

Naive i digital hverdag

Identitetstyveri er når noen utgir seg for å være en annen. ID-tyveri på nett er et problem som vi hele tiden står overfor, da samfunnet stadig blir mer digitalt, bruken av ID-opplysninger er overdreven, i tillegg til at folk er naive. Det skriver Norsk senter for Informasjonssikring (NorSIS) på sine nettsider.

ID-tyveri rammer mange nordmenn, viser en NorSIS-undersøkelse. Marie van Delft har vært utsatt hele tre ganger.

Tre falske profiler

Plutselig fantes van Delft som svenske Elizabeth på 19 år i Trondheim, som 20-årgamle amerikanske Emelie i Bergen, og som Evelina fra Stavanger.

– Jeg syntes det var ekkelt og ubehagelig. Jeg visste ikke hvem det var som utga seg for å være meg, det kunne jo være en gammel mann. Plutselig kunne jeg ha møtt en person på gata som trodde de snakket med meg, sier Marie van Delft.

 

 

150 000 nordmenn

I undersøkelsen til Norsk senter for Informasjonssikring (NorSIS), kommer det frem at identitetstyveri de siste årene har økt i antall og omfang. Over 150 000 nordmenn har opplevd at noen har brukt deres identitet til å begå straffbare handlinger.

 

Bakgrunns-/illustrasjonsfoto: Eline Molvær Løndal.

Statistikken over er laget på bakgrunn av tall fra NorSIS sine årlige undersøkelser. Det var en økning i antall identitetstyverier i perioden fra 2014 til 2016. I 2017 ser det ut til å ha vært færre tilfeller, men ifølge NorSIS er nok ikke dette en positiv endring. Nedgangen skyldes trolig at kriminaliteten blir mer omfattende og planlagt, viser funn i undersøkelsen.

NorSIS gjør også oppmerksom på at det kan være høye mørketall i statistikken, da det nok er mange som ikke anmelder ID-tyverier til politiet.

Straffeloven § 202.

"Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett om å

a) oppnå en uberettiget vinning for seg eller en annen, eller

b) påføre en annen tap eller ulempe."

Hentet fra: lovdata.no.

Liten tillit til politiet

Det har ikke kommet frem hvem som sto bak de tre Tinder-profilene, men Marie van Delft spekulerer i om det kan være én person eller flere folk som snakker sammen i et nettverk.

– Jeg er ikke uvenn med noen, og skjønner ikke hvorfor noen skulle gjort det mot meg.

Van Delft vurderte å melde ifra til politiet om de falske profilene, men lot være da hun så for seg at det kom til å være en lang prosess.

– Jeg tenkte at politiet ikke kom til å gidde å gjøre noe, men jeg anmelder hvis det skjer igjen, sier hun.

Rapporten Trender i kriminalitet 2018-2021 viser nettopp at folk som utsettes for ID-tyverier "har liten tillit til at politiet ordner opp, og anmelder ofte ikke sine erfaringer".

Falsk Facebook-profil

Heller ikke Maren Kristiansen (26) meldte ifra til politiet da hun for to år siden fikk et varsel fra Facebook med en link til en profil som hadde lagt ut bilder av henne. Kristiansen klikket seg inn på profilen som hadde et profilbilde av henne. Under bildet sto navnet Leonia Velez skrevet, en tilsynelatende singel kvinne fra Boston.

– Jeg syntes det var ekkelt at noen hadde lagret bilder av meg og brukt dem på en profil, sier Kristiansen.

Brukeren hadde lagt ut fire bilder av Kristiansen, men hadde ingen Facebook-venner. Profilen var nokså lite troverdig, men hadde blitt oppdaget raskt. Over tid kunne ID-tyven muligens bygget et større nettverk, og etter hvert virket mer ekte.

– Jeg og flere venninner rapporterte brukeren, og senere samme dag var den fjernet av Facebook.

På den tiden hadde ikke Kristiansen privat profil på medieplattformen, så hvem som helst kunne klikke seg inn på bildene hennes. Etter hendelsen har hun endret innstillingene slik at kun godkjente «venner» kan se bilder og innlegg.

– Jeg har lukkede profiler på alle sosiale medier jeg er på, sier Kristiansen.

Unngå ID-tyveri

Marie van Delft og Maren Kristiansen har begge erfart at identietstyveri er ubehagelig og skummelt. Hvem som helst som er på nett kan bli utsatt for identitetstyveri. Det er likevel noen ting man kan huske på for å unngå ID-tyverier.

Nettvett råder blant annet til ikke å oppgi personlig informasjon til ukjente over Internett uten at det er en selv som har initert det. I tillegg bør man aldri klikke på linker i e-post som ber om personinformasjon, og man bør dessuten sikre alle nettkontoene med totrinnspålogginger.

Der en er nødt til å legge inn persondata, bør man sjekke om forbindelsen er kryptert, det vil si at det står "https" i nettstedets URL. Et viktig råd Nettvett gir er også å unngå å bruke debetkort, da de mener det ikke tilbyr fullstendig beskyttelse mot identitetstyveri. Kredittkort skal være et bedre alternativ.

På Nettvett sine nettsider kan du teste hvor utsatt du er for ID-tyveri, og sjekke om du bør gjøre noen endringer i nettatferden. Hvis ulykken derimot allerede har skjedd oppfordrer polititet til å politianmelde. I tillegg anbefaler de å oppsøke hjelp hos tjenesten slettmeg.no.