Isoleres fordi de er kvinner

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har i en rapport undersøkt soningsforholdene til kvinner i norske fengsler. I rapporten kommer det frem at kvinnelige innsatte opplever praktisering av innlåsing eller at de blir plassert på høyere restriksjonsnivå, enn det de er tiltenkt. Dette er på grunn av manglende ressurser, kapasitet og lav bemanning. 

Dette gjelder i større grad blandingsfengslene, hvor rapporten indikerer at kvinner som en minoritet, i større grad blir nedprioritert.

Åshild Marie Vige, prosjektleder ved JURK, som har skrevet rapporten, mener at formen for isolasjonsbruk er kritikkverdig:

– Det oppstår ulike problemstillinger i de ulike fengselsmodellene, og denne utfordringen gjelder særlig i høysikkerhetsfengslene der det er få kvinner og mange menn, sier Vige.

I strid med likestillingsloven

Likestillings -og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm, skriver at LDO har jobbet med utsatte grupper i fengsler i flere år. De lanserte en rapport i 2017 om soningsforholdene der de hadde flere bekymringer om soningssituasjonen for kvinnelige innsatte.

 – Kvinner er i mindretall i mange fengsler i Norge. Dette fører ofte til at de i større grad blir innelåst og isolert enn menn, som igjen gjør at de ikke får samme være sosiale med andre innsatte, sier Bjurstrøm.

Denne praksisen er å forstå som diskriminering.

Foto: Gabriel Skålevik

– Jeg mener at en praksis der kvinner blir innelåst oftere enn menn ved ressursmangel, er diskriminerende. Vi har konkludert med at de kvinnene dette gjelder, har blitt diskriminert fordi dette er i strid med likestillingsloven.

Vige mener at kvinner opplever en kjønnsspesifikk form for isolasjon som har sammenheng med deres minoritetsstatus i fengsel. Det er viktig for henne å understreke at dette ikke skjer på grunn av direkte vond vilje fra fengslene

 – Det som er viktig å påpeke er at det ikke betyr at menn har det så innmari bra, men det betyr at vi må følge med på et system hvor man har en tydelig minoritet som da fører til spesifikke problemer, sier hun

Det handler om å beskytte kvinnene

JURK-rapporten viser at menn med aggresjonsproblematikk har medført til at kvinner har blitt innlåst for deres egen beskyttelse.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) er kjent med utfordringen ved at det er kvinner i fengsler som i utgangspunktet er fengsler for menn.  På vegne av KDI, skriver Hilde Lundby til Journalen:

– Når det gjelder innlåsingsrutiner for kvinner i blandingsfengsler, kan det skje at kvinnene låses inn av sikkerhetsmessige hensyn. Det er selvsagt en svært uheldig side ved å sone i blandet fengsel. Men fengselsansatte har et pålagt ansvar for å sørge for sikkert og trygt opphold i fengsel.

Journalen spør om dette er å oppfatte som dobbelstraff for kvinnene:

–Hvis det kalles «dobbeltstraff», forstår man ikke alvoret i sikkerhetsansvaret ansatte har. Fengselsansatte har et pålagt ansvar for å sørge for sikkert og trygt opphold i fengsel.

Mangler ressurser og bemanning

I statsbudsjettet 2019 velger regjeringen å kutte Kriminalomsorgens budsjett med over 23 millioner kroner, noe Fengsels -og friomsorgsforbundet (FFN) mener er dramatisk for kriminalomsorgen.

– Fengsel er kanskje et av områdene som virkelig ikke bør bli utsatt for disse kuttene, fordi det medfører at fengslene ikke har råd til å ha like mange på jobb. Så det er færre betjente per fange, sier Vige.

Det er mangel på ressurser og lavere bemanning, som fører til at kvinner blir nedprioritert i blandingsfengslene, ifølge Vige. Kuttene i bevilgningene fører til at det ikke er mulig å gjøre noe ekstra.

– Hovedansvaret er helt klart politisk. Justispolitikere har visst om at kvinner er en minoritet i fengsel og er en sårbar gruppe siden 1989, sier Vige.

Stortingsrepresentant i SV, Petter Eide, forteller at ansvaret for dette ligger et annet sted enn hos fengselsledelsen. Det handler om en ressurssituasjon som skaper forskjell, og at det må settes krafttiltak for å imøtegå disse kvinnene:

– De som styrer i dag kommer ikke unna at dette er en kjent problemstilling i mange år. Vi er nødt til å få opp debatten og ansvarliggjøre dem på dette nivået.

Journalen venter svar fra Justis -og beredskapsdepartementet.