Vil ikke øremerke midler til vold i nære relasjoner
Justiskomiteen har avvist SVs viktigste punkter i forslaget om et krafttak mot mishandling, vold og seksualovergrep i nære relasjoner. SV mener at norske kvinner ikke blir tatt på alvor.
– Norske kvinner har all mulig grunn til å være skuffet over dette. De blir ikke tatt på alvor, sier stortingsrepresentant for SV, Petter Eide.
Tirsdag denne uken kom justiskomiteens svar på forslaget fra SVs representanter, om et krafftak mot vold i nære relasjoner. Flertallet i komiteen avslår punktene Eide mener er de viktigste.
– Jeg mener vi kan tåle et hustyveri eller en stjelt bil, men vi kan ikke tåle at et barn blir misbrukt. Vi må tørre å si det, sier Eide.
Forslaget handler om å prioritere politets arbeidsressurser vekk fra den kriminaliteten som er synkende, og til den kriminaliteten som er økende, ifølge Eide. Han er skuffet over justiskomiteens endelige avgjørelse.
– Dette betyr at det kommer til å fortsette som før, sier han, og legger til at innstillingen er en skandale.
Slår inn åpne dører
Stortingsrepresentant for Høyre, Frida Melvær mener forslagene fra SV slår inn mange åpne dører fordi regjeringen allerede jobber med saken.
I forslaget ber Eide og de andre representantene blant annet regjeringen om å etablere et styringsverktøy i politiet, også kalt måltall, som krever at politiet følger opp et minimum av antall overgrepssaker i nære relasjoner.
Melvær skriver i en e-post til Journalen at SVs forslag om måltall er “ganske diffust” og at det ikke kommer tydelig nok fram hva de vil med dette.
– Vi mener at politiet gjør en god jobb når det kommer til å avdekke og etterforske vold i nære relasjoner, sier hun.
I motsetning til Eide påstår Melvær at oppklaringsprosenten øker.
Journalen har undersøkt statistikken fra STRASAK-rapporten (2018), og den viser at oppklaringsprosenten har gått ned.
Mindre handlingsrom
En annen viktig del av forslaget er at de vil sikre øremerking av midler til etterforskning av anmeldt familievold, herunder også voldtekt og seksualovergrep mot barn.
Regjeringen ønsker imidlertid ikke å detaljstyre politiet for mye ved å øremerke budsjettene deres.
– Vi mener politiet selv vet best hvor skoen trykker og politimesteren må selv vurdere hvordan fordelingen av midlene skal være i sitt distrikt, sier Melvær.
I følge Eide vil resultatet av stortingsbehandlingen bety at det vil foreligge mange anmeldelser fra kvinner, men at politiet ikke vil ha kapasitet til å etterforske de. Han fastholder at de bør få mindre handlingsrom.
– De skal tvinges til å prioritere disse sakene. De bruker alt for mye kapasitet på å løpe etter ungdom med hasj i lomma, sier han.
Handlekraft
Tidligere stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug jobber som politisk seniorrådgiver i Norske Kvinners Sanitetsforening. Hun støtter SVs forslag om øremerking av ressurser og mener regjeringen må vise handlekraft.
–Til tross for at politikerne har sagt at slike saker skal prioriteres ser vi at dette enda ikke er tilfelle. Det hjelper derfor ikke å tro at det nå skal bli noen endring. Vi må få på plass en øremerking av midler til både politiets etterforskning og i domstolsapparatet for slike saker, skriver hun i en e-post til Journalen.
Hanekamhaug mener vold mot kvinner er en av vår tids største likestillingsutfordringer og syns det er trist at dette ikke blir tatt på alvor av regjeringen.