Vil gi voldsutøveren byrden

[[{"fid":"37073","view_mode":"teaser","fields":{"format":"teaser"},"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"teaser"}},"attributes":{"class":"media-element file-teaser","data-delta":"1"}}]]

Cathrine Linn Kristiansen, talsperson for Feministisk Initiativ. Foto: Aurora Thommessen 

De er rosa. De er mange. Og de er ganske lei. 

Feministisk Initiativ er blant dem som ønsker å få debatten om bruk av omvendte voldalarmer på dagsorden. I den anledning valgte de parolen "Byrden over på voldsutøver - bruk omvendt voldsalarm!" under kvinnetoget 8. mars. 

– Veldig mange kvinner er i en situasjonen hvor de lever med frykt for vold, sier talsperson for Feministisk Initiativ, Cathrine Linn Kristiansen. 

I 2018 var det utplassert nærmere 1600 voldsalarmer i norske hjem. Mørketallene for dem som ikke melder i fra er sannsynligvis enda høyere.

Kristiansen forteller at en vanlig voldsalarm gir en falsk trygghet, da man ikke kan melde fra før man ser personen som har besøksforbud.

– Da tar det tid før politiet er på plass. I "beste fall" så blir man "bare banket opp litt". 

Omvendt voldsalarm

Men, hva er egentlig en omvendt voldsalarm? 

En vanlig voldsalarm blir tatt i bruk av den som blir utsatt for trusler, vold og overgrep. Den omvendte voldsalarmen utstyrer voldsutøveren med en elektronisk enhet som utløser alarm hos politiet når han/hun beveger seg inn i en forbudssone. 

Statistikken under viser hvor utbredt voldsalarm er blant de som er utsatt for trusler, mens voldsutøverne i få tilfeller må bruke alarm:

 

Mangelfull oppfølging

Jane Dullum står bak forskningsrapporten som er utarbeidet av NOVA. Hun har gjennomgått bruk av besøksforbud i saker om vold i nære relasjoner. Resultatet viser at oppfølgingen av de som bryter besøksforbudet er mangelfull. 

I rapporten fremheves det at i noen tilfeller kan det se ut til at besøksforbudet ikke påvirker voldsutøver. Dullum ønsker å forske videre på om den omvendte voldsalarmen kan ha en større funskjon. 

Omvendt voldsalarm kan per idag idømmes av domstolen, og formålet er å sikre fornærmede bedre beskyttelse i saker om vold eller seksuallovbrudd.

Krisesenterene ber om prioritering

Krisesentersekretariatet har gjennom 20 år synliggjort og kjempet for at staten må legge byrden over på overgriper. 

– Rettsstaten har ikke gjort nok når over 1000 personer, i all hovedsak kvinner og barn, må flytte, bytte navn og leve på hemmelig adresse på grunn av trusler og vold i 2018. De må bære byrden. Barna må flytte fra venner, nettverk og familie. Omvendt voldsalarm må få høyeste prioritet!, sier Tove Smaadahl. 

Omvendt voldsalarm beskytter, flytter byrden og kan redde liv

 Tove Smaadahl, Krisentersekretariatet 

 

– En av de største likestillingsutfordringene

Sør-Vest politidistrikt ved politiinspektør Grete Winge skriver i en e-post til Journalen at dette er en utfordring de jobber aktivt med: 

– Politidistriktet driver kontinuerlig forbedring og utvikling. Vi har forbedringspotensial vedørende håndtering av brudd på besøksforbud, spesielt i saker hvor bruddene er gjort via SMS eller sosiale medier, og hvor det er felles barn mellom partene. Politidistriktet har egen spesialinstruks for besøksforbud for å sikre en ensartet praksis i hele distriktet.

I 2018 var tallet på bruk av voldsalarm 1559, mens bruk av omvendt voldsalarm bare ble brukt 4 ganger. Hva tenker politiet om dette tallet?

– Sør-Vest pd. har i dag 3 aktive OVA (journ. anm: omvendte voldsalarmer) og vi har en familievoldskoordinator som er pådriver og kompetanseperson for dette i politidistriktet. Vi ønsker å få flere idømt omvendt voldsalarmer og synes dette er et godt tiltak som sikrer fornærmede bedre beskyttelse enn et vanlig besøksforbud, svarer Winge. 

Barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har i etterkant av kvinnedagen uttalt følgende til VG:

– Det er skammelig og noe vi ikke finner oss i; at så få voldsmenn pålegges OVA. Jeg vil gå så langt som å si at dette er en av de største likestillingsutfordringene i Norge. Ikke fordi det gjelder veldig mange, men fordi det rammer kvinner som har frykt som ramme om livet, sier Ropstad til VG.