Vil la kirken bestemme dato for kirkevalget

Oslo katedralskole gjestes i dag av valgfunksjonærer og bybeboere som kommer for å stemme. Silje Mygland har nettopp stemt for kommune- og fylkestingsvalget, og har kommet til naborommet for dagens andre valg.

– Om man først er med i Den norske kirke, så er det er viktig å stemme om man mener noe om den, sier Mygland.

Et lite mindretall som stemmer

Hun er i kraftig mindretall. Kirkens egne nettsider opplyser at av over 3.7 millioner medlemmer var det litt over 15 prosent av stemmeberrettige som benyttet seg av stemmeretten ved forrige kirkevalg i 2015.

Dagens kirkelov krever likevel at kirkevalget bør holdes samtidig som, og i området rundt, det politiske valget. Men det trenger ikke forbli slik.

Før sommerferien la regjeringen frem en ny tros- og livsynsslov som i følge dem selv «er det siste store arbeidet med å skille stat og kirke». Regjeringen vil blant annet ikke lenger kreve at kirkens valg er på samme sted og tid som det offentlige valget.

– Hvordan hadde det påvirket din valgdeltakelse?

– Det er veldig lettvint at man kan gjøre begge deler i samme bygg. Men det er ikke utenkelig å skulle gå til valg etter en gudstjeneste heller. Vil man stemme, så vil man stemme, sier Mygland.

Kirkevalget - kort foklart

Kirkens medlemmer får mulighet til å stemme frem hvem de vil skal representere dem på to ulike nivåer i kirken. 

1. Bispedømmeråd

Norges 1620 kirker er fordelt på 11 bispedømmer. De som sitter i bispedømmeråd representerer bispedømmet sitt i kirkemøtet, som er kirkens generalforsamling og øverste organ.

Man kan stemme på tre lister:

Nominasjonskomiteens liste, som består av frittstående representanter.

Åpen folkekirke, som er et teologisk liberalt parti. De fikk gjennomslag for å innføre vigsel av homofile par i 2016.

Bønnelista, et nytt, teologisk konservativt parti. De ønsker et tydeligere bibel-fokus i kirken.

2.Menighetsråd

Hver kirke har et eget menighetsråd som driver trossopplæing, har ansvar for gudstjenestene, uttleie av kirkerom og langsiktig planlegging av menighetens virksomhet.

Kilde: Den norske kirke

Loven behandles nå av Familie- og kulturkomiteen.

– Litt unødvendig

Karl Johan Kirkebø er på topp av partilisten Åpen folkekirke i Bjørgvin bispedømme på Vestlandet. Han mener den nye loven er: – Litt unødvendig. Vil man at kirken skal være demokratisk, må man legge til rette for størst valgdeltakelse. Hadde man lagt valget til etter en gudstjeneste, ville folk flest ikke stemme. Valgoppslutningen vil kunne synke til 1 prosent, sier Kirkebø.

Han peker dessuten på at kirkens øverste organ, kirkemøtet, har stemt for å knytte valget opp mot de politiske.

Dermed vil praksisen med å kombinere de to valgene forbli uendret. Han mener likevel størrelsen på trossamfunnet er et argument for å beholde valgdatoen i lovverket.

– Vi har jo religionsfrihet i Norge og sånn sett kan man stille spørsmål ved hvorfor et trossamfunn skal få holde sine valg samtidig om det nasjonale valget. Samtidig er over 70% av nordmenn innmeldt i Den norske kirke. Valget er dermed av betydelig størrelse.

Mener kirken forstyrrer

Trond Enger, generalsekretær i Human-etisk forbund, mener den nye loven er viktig.

– Vi mener at ingen organisasjoner bør få knytte seg så tett opp til vårt samfunns viktigste demokratiske valg, sier Enger.

– Selv om de er det største trossamfunnet i Norge?

– Ja, verken store eller små organisasjoner skal kunne arrangere et valg på den måten.

Han forteller at forbundet har fått henvendelser om at kirkens valgfunksjonærer har «forstyrret det offentlige valget». 

– De blokkerer passasjen til de vanlige valgurnene og er veldig pågående. Det er forbudt i henhold til valgloven, sier Enger og fortsetter: 

– Den norske kirke har kontakt med sine medlemmer over hele landet gjennom kirkebygg og bedehus. Jeg kan ikke forstå hvorfor dette ikke kan gjennomføres på en mindre forstyrrende måte for det norske demokratiet. For eksempel kan man ha det på en søndag knyttet til en gudstjeneste, avslutter han.

Glemte kirkevalget

Utenfor stemmelokalet i Oslo står Ingeborg Seeberg. Hun har nettopp avlagt sin stemme til det politiske valget, men kirkevalget har hun ikke tenkt å delta i - selv om hun er medlem.

– Jeg har vel egentlig glemt det. Men så har jeg begynte å lure på om jeg egentlig er et bevisst medlem. Siden svaret på det er delvis nei, har jeg ikke tatt noe stilling til hva jeg burde ha stemt. Jeg er ikke så sikker på om jeg skal være med i Den norske kirke lenger.