– Lav valgdeltakelse blant innvandrere er et demokratisk problem

Ved de tre siste kommunevalgene har valgdeltakelsen i Norge ligget på rundt 60 prosent, ifølge SSB. Blant innvandrere med norsk statsborgerskap har tallet ligget på 40 prosent, mens blant utenlandske statsborgere har kun 30 prosent benyttet seg av stemmeretten.

Ved kommune- og fylkestingsvalget er det ikke nødvendig med norsk statsborgerskap. Utenlandske statsborgere kan stemme dersom de har vært bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen. Farooq Isam i organisasjonen Fakkeltog mener mangel på valgdeltakelse påvirker inkluderingsprosessen og lokaldemokratiet negativt.

– Utenlandske statsborgere med stemmerett utgjør omtrent 6 prosent av befolkningen i Norge. Når 70 prosent av dem velger å ikke bruke stemmeretten, betyr det at deres behov, ønsker og problemer ikke blir hørt. Når beslutninger tas uten at det faktiske mangfoldet i kommunen er representert, betyr det at beslutningen ikke passer for alle. I Norge er demokratiet basert på at helt vanlige folk er politikere, og hvis disse menneskene ikke speiler samfunnet er det ikke et velfungerende lokaldemokrati, sier Farooq Isam.

Oversetter valginformasjon til arabisk

Gjennom prosjektet #jegervalgt ønsker Fakkeltog, som Isam har startet sammen med Hege Horsberg, å øke valgdeltakelsen blant innvandrere, blant annet ved å oversette valginformasjon til arabisk. De har laget videointervjuer med en rekke politikere, der målet er å gi informasjon om viktigheten av å bruke stemmeretten og de eventuelle konsekvensene av å ikke gjøre det. I tillegg bidrar organisasjonen med praktisk informasjon om hvordan å stemme.

– Vi har intervjuet representanter fra alle de politiske partiene, med unntak av FrP, som aldri stiller opp, sier Isam. 

– Språkopplæring er nødvendig 

Torsdag kveld arrangerte Fakkeltog en debatt på Tøyen med temaet «Er mangfold i politikken et demokratisk problem?» Alle partier var representert, bortsett fra FrP. Partiene var enige om at det er et demokratisk problem dersom velgergrupper faller utenom.

– Vi får dårligere politikk når færre er med. Når folk er underrepresentert i politikken, får vi færre erfaringer som kan bidra til gode løsninger, sa Håvard B. Ødegård i Gamle Oslo Høyre. 

Ødegård mente språk er den viktigste barrieren for at folk ikke stemmer, og at det må legges til rette for god og testbar norskopplæring.

Stian Amadeus Antonsen i Gamle Oslo SV var enig i at man må fokusere på god norskopplæring, men var kritisk til testing. Han trakk også frem at mange opplever at politikerne ikke jobber for dem.  

– Vi gjør tydeligvis et eller annet feil når valgdeltakelsen er så dårlig, sa Antonsen. 

Mangel på identifiserbare kandidater

Fakkeltog har gjennom sitt arbeid kommet frem til at en av hovedbarrierene for valgdeltakelse er mangel på listekandidater man kan identifisere seg med.

– Dette i kombinasjon med at personer med ikke-vestlig bakgrunn i langt større grad er fokusert på kandidat fremfor partiprogram. Det er bevist ved at de i større grad stryker og flytter kandidater, sier Isam. 

For å løse problemet vil Fakkeltog frem mot neste kommunevalg etablere et såkalt mangfoldsakademi for ungdomspolitikere, der de vil skolere omkring hundre ungdommer for å løfte andelen listekandidater med mangfoldig bakgrunn. Målet er å øke andelen fra 4 prosent ved siste måling til 8 prosent ved neste lokalvalg.