Fargerik utstilling på Fotografiens Hus
Dokumentarfotograf Kristine Wathne ble lei av virkeligheten og begynte å ta regi over egne bilder. Det nye utrykket kommer tydelig frem i utstillingen What?ne.
I årevis gikk Kristine gatelangs og ventet på det perfekte øyeblikket. Motivene hennes var aldri fikset på, og de som ble fotografert skulle aller helst ikke vite at de ble tatt bilde av. Den tankegangen står i sterk kontrast til det vi denne måneden kan se på Fotografiens Hus.
Til å begynne med tok Kristine selv kontakt med de hun ønsket å fotografere. Nå er det plateselskapene og artistene selv som tar initiativet. Samtidig som hun jobber freelance, er hun husfotograf hos både Nora Creatives og Natt & Dag.
Kristine forteller at hun har reflektert over hvordan andre oppfatter bildene hennes.
– Man blir litt blind, det er jo din verden på en måte, så alt blir jo veldig naturlig. Det er mye som er helt normalt for meg, som er helt crazy for andre.
Bildene i utstillingen til Kristine er i stor grad stylet og iscenesatt. I etterkant behandles de i Photoshop.
– Jeg retusjerer jo bort kviser og sånne ting, men det er ofte fordi modellen ber om det. Det er mange som kommer og sier at de skulle holdt inn magen og spør om jeg kan fikse det i Photoshop, men hallo, jeg driver ikke med plastic surgery. Jeg retusjerer mye, men ofte er det ting som å retusjere bort støv fra et glass.
Går aldri ut døra uten kamera
– Hvis kamera er tom for strøm, så er jeg tom for strøm.
Allikevel forteller hun at hun har lært seg å bli mer avslappet.
– Jeg har jo holdt på en stund, og har produsert så vanvittig mye. Det er jo ikke det at jeg ikke er gira lenger, men jeg vet at det kommer flere sjanser, det er ikke noe stress.
– Du tar mye bilder av mennesker. Er det andre motiver som interesserer deg?
– Det er noen ganger jeg tenker over at jeg fotograferer ting jeg ikke er så veldig glad i. For eksempel rosa, blomster ogsånt. Det er litt stygt å si, men når jeg får blomster vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med de, jeg kommer kommer hjem og lurer på om jeg skal kaste de i søpla, men jeg kan jo ikke det.
Hun forteller at hun kunne tenke seg å ta flere bilder av bare ting, men at hun tror det er en ensom måte å jobbe på.
Har ikke behov for å gå på noen rød løper
I det siste har karrieren til Kristine skutt fart. Det har fått henne til å tenke på hvordan fremtiden blir. Hun forteller at hun liker å jobbe litt undercover.
– Jeg synes det er deilig at ingen vet hvem jeg er. Jeg vil jo at arbeidet mitt skal bli kjent, å si noe annet blir løgn, men jeg har ikke behov for å gå på noen rød løper.
Kristine tror hun har en fordel som kvinne i bransjen. Hun har flere ganger fått oppdrag fordi de som skal fotograferes kun vil fotograferes av kvinner.
– Jeg liker å jobbe undercover, men jeg er overbevist om at man kan se på bildene mine at jeg er kvinne. Det er veldig interessant, jeg føler alltid at man kan se om fotografen er kvinne eller mann, bare ved å se på bildene.