Flere innvandrere føler på psykisk uhelse
Verdensdagen for Psykisk Helse arrangeres 10.oktober. I den forbindelse holdt psykologspesialist, Zemir Popvac, sitt foredrag "Psykisk helse hos innvandrere" på Granstangen Skole.
—Det var tilfeldighet at foredraget holdes på dagens dato, men det er en ære å få lov til å snakke om dette viktige temaet akkurat i dag.
Visste du at:
- 71% av innvandrere svarer ja da de blir spurt om de har opplev uro/anspenthet i løpet av de siste 3 månedene, noe kun 49% av den øvrige befolkningen svarer at de føler på.
- 23% av innvandrere svarer at de føler på angst og nedstemthet i så stor grad at det ødelegger for arbeid og skole. Hos den øvrige befolkningen ligger tallet på 10%.
Dobbelt så vanskelig for innvandrere
Psykisk helse er viktig, uansett hvem man er. Popovac, som selv kom som krigsflyktning fra Bosnia i 1993 snakker spesielt om innvandreres psykisk helse. Forskning viser nemlig til relativt store forskjeller når det kommer til innvandrere, som altså går under første- og andre generasjons innvandrere, og den øvrige befolkningen.
Undersøkelser foretatt av Statistisk sentralbyrå viser til at 15-20% av innvandrere rapporterer at de har såpass store psykiske plager at medisinsk hjelp behøves, hos den øvrige befolkningen ligger det på 5%.
—Satt på spissen, er det nesten dobbelt så hyppig at det forekommer psykiske vansker hos innvandrere enn hos den øvrige befolkningen, konstaterer Popovac.
Redder sitt eget liv, mister noe av seg selv
—Det handler om identitet, eller rettere sagt tapet av identitet.
Popovac forklarer at når en har flyktet eller immigrert, så gjennomgår man et tap av både identitet, sosiale roller og kompentanser. Han beskriver flukt slik at selv om man redder sitt eget liv, så vil man miste noe av seg selv.
—Når man er på flukt tenker man ut av instinkt at det stedet man flykter til, vil være bedre enn stedet man flykter fra. Han forklarer at dette handler om kroppens forsvarsmekanisme, at man ved å håpe på noe bedre setter angsten i sjakk.
Postmigrasjonsvansker er noe mange kjenner på i tiden etter både flukt og immigrasjon. Igjen handler det om tapet på identitet.
—Hva gjør man når den perfekte fasaden man hadde innbilt seg, begynner å sprekke?
—Vi mennesker speiler oss i andre, og plutselig finner du ikke lenger deg selv i omgivelsene. Da handler det om å ikke miste håp. For det er håp for oss!
Fysisk aktivitet og kosthold er viktige faktorer.
—Kropp og sjel henger sammen, ta derfor vare på begge to. Videre forklarer han at gode relasjoner i tillegg til et sosialt nettverk er med på å forebygge psykisk uhelse. Han snakker videre om tiltak myndighetene burde foreta. Spesifiserte tilbud for innvandreres psykiske helse er et viktig skritt i riktig retning ifølge psykologen. Minoriteter faller ut da de samme tjenestene gis til alle.
"Kjærlighet": Lær barna å gi og ta imot kjærlighet.
"Unngå sosial isolasjon": Felleskap, vennskap og gjenkjennelse.
"Tro": I kjærlighetens navn.