Økt leselyst blant osloborgere

Fra 2017 til 2018 har Deichman bibliotekene i Oslo hatt en økning i utlån på nærmere ti prosent. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det bibliotekene opplever er del av en nasjonal trend. I følge tallene har befolkningsandelen som leser bøker på fritiden økt siden 2000. De siste årene har andelen hverdagslesere stabilisert seg rundt 25 prosent.

– Hva tror du er forklaringen på at folk har lest mer siden 2000?

– Det kan ha noe med at litteratur er mer tilgjengelig, sier Ellen Knutsen. Hun er cand. philol. med hovedfag i Nordisk litteratur, og jobber som kultursjef i Nesodden kommune.

At bøker er tilgjengelig på bensinstasjoner, kiosker og i dagligvarebutikken er blant eksemplene hun trekker frem for å beskrive at litteraturen nå er mer tilgjengelig for folk flest.

– Tidligere var det kanskje slik at man måtte oppsøke bokhandlene for å kjøpe bøker, og det var kun spessielt interesserte som gjorde det, sier hun.

Større bevissthet

Knutsen mener at forskning har bidratt til en større bevissthet rundt de positive effektene av å lese. Dermed har det blitt større fokus på å lese.

– Vi vet at å skape leselyst tidlig har positive effekter. Så er det også et stort fokus på lesing i skolen. Det at skolen aktivt jobber med å skape leselyst har noe å si, forteller hun og fortsetter:

– Det kan også være en paralell mellom at flere tar høyere utdanning, og at det trigger leselyst.

Flest kvinner

Tallene fra SSB tyder på at kvinner leser mer enn menn. For Knutsen er dette kjent fra før. Allerede i 2003 skrev hun hovedoppgave med mål å finne ut hvorfor flere kvinner leser skjønnlitteratur enn menn.

– Hva fant du ut?

– At bokbransjen i større grad henvender seg til kvinner, fordi de vet at kvinner leser mest. Ser man på bokklubber, for eksempel, vil man merke at «vervepremiene» ofte er feminine ting som ullpledd og kopper. Samtidig ser man kampanjer som jobber for å gjøre litteratur mer attraktivt for menn, så det er mulig det har blitt bedre.

Det er fra før kjent at gutter oftest er dårligere å lese på skolen enn jenter. Knutsen mener at kjønnsforskjellen kan henge sammen med dette.

– Å slite med å lese vanskeliggjør det å sette seg ned og kose seg med en bok, sier hun.

Visuelt

Da Knutsen intervjuet informantene til hovedoppgaven, fikk hun høre at noen menn sammenliknet bøker med filmer de ikke hadde sett.

– Mange bøker kan sammenliknes med dramafilmer. De skal gjerne trigge følelser. Gutter og menn er kansje mer visuelle. sier hun. 

– Målet er ikke nødvendigvis at begge kjønn skal lese samme litteratur, men at man behersker lesekunsten og oppnår glede med det, avslutter Knutsen.

Satsing på bibliotek

– Jeg er så glad for å se at folk i Oslo låner stadig flere bøker. Det er gode nyheter ikke bare for biblioteket, men også for byen vår som helhet og for hver enkelt ivrige leser. Lesing gir oss kunnskap, innsikt og empati, og det beriker både våre egne liv og samfunnene som vi er del av, sier biblioteksjef i Oslo Knut Skansen i en pressemelding.

At leselysten øker i befolkningen, er ikke hovedgrunnen til at Deichman bibliotekene i Oslo gjør det bra, mener Knut Skansen. Han sier at bibliotekets egne tiltak er grunnen.

– For det første det iherdige arbeidet som Deichman-ansatte på alle våre 23 bibliotek har gjort for å veilede lånere og inspirere til leseglede. For det andre opptrappingen av e-boktilbudet, sier Skansen.

Deichmanbibliotekets ansatte er ikke de eneste som har grunn til å smile. På mandag ble det kjent at Nasjonalbiblioteket var blant budsjetthøstens vinnere. 127 millioner kroner fra kulturminister Trine Skei Grande på statsbudsjettet går blant annet til arbeid for å digitalisere kulturarvmateriale.