40 år siden sultestreiken under Altaaksjonen
Tirsdag 8.oktober ble markert til minne om dem som sultestreiket foran Stortinget i 1979, men også med et alvor om hvor samisk kamp står i dag.
Syv unge samer sultestreiket mot vannkraftutbygging i Alta-Kautokeinovassdraget i 1979. Sultestreiken varte i syv dager, og rundt lavvoen som var satt opp på Eidsvolls plass samlet folk seg i hopetall. Sultestreiken var en del av en lengre politisk konflikt på 70 og 80-tallet.
Blant dem som møtte opp på 40-årsmarkeringen tirsdag 8.oktober var Niillas Somby. Han er én av dem som deltok den gang.
I tillegg til eldre veteraner var den samiske artisten Ella Marie Hætta Isaksen til stede for å holde appell.
—Jeg levde jo ikke på den tiden, men har hørt historier og fått servert med teskje hvor viktig den jobben de gjorde var for oss som kom etter, forteller hun.
Fakta
- De første planene for utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget ble lagt fram i 1968.
- Planene møtte stor motstand fra folk som var engasjert i samiske rettigheter, miljøvern og reindrift.
- Kampen om Alta-Kautokeinovassdraget er i dag et symbol på folkelig motstand mot kraftutbygging.
- Alta-konflikten førte til en reform av norsk samepolitikk. Blant annet ble grunnlovsparagrafen om samisk språk, kultur og samfunn vedtatt i 1988, og Sametinget åpnet i 1989.