Utdanner unge gjennom teater
Over hundre Oslomet-studenter så fortellerteateret "Valgt det", som handler om slaveri, menneskehandel og prostitusjon fra virkeligheten.
TV-aksjonen: Fakta om kvinner og likestilling. Foto: Linea C. Søgaard
Astrid Elise Sæterøy og Beathe Frostads fortellerteater om menneskehandel ble arrangert på Oslomet i går kveld.
Teateret er bygd på virkelige menneskers historie. Sæterøy og Frostad har reist rundt til videregående skoler, universiteter, folkehøyskoler, kulturhus og bibliotek i hele Norge for å gjøre folk bevisst på hvilke slaverihistorier som finnes der ute - også i Norge.
– Målgruppa vi retter oss mot er de unge, fordi vi tror de er med på å sette agendaen mer enn andre målgrupper, sier Frostad.
Frostad og Sæterøy mener dette er et viktig tema fordi den ofte berører sårbare grupper i samfunnet. Frostad sier prostitusjon og tvangsarbeid, som for eksempel bilvaskerier, jordbærplukking og fiskeindustrien, sannsynligvis er den mest utbredte formen for menneskehandel i Norge.
– Dette må jeg gjøre noe med, og jeg kan fortelle historier som berører hjertet og hjernen, sier Frostad.
De håper de bidrar til å sette et fokus på det problemet menneskehandel er. Frostad sier videre at hun håper folk blant annet vil tenke mer på hvem de handler fra og om personen lever under gode kår. Gjennom fortellerteateret, ønsker Sæterøy å vise frem den desperasjonen mennesker som blir utsatt for slaveri føler.
– Virkeligheten er verre enn fiksjon. Det er så mye ondskap og det er så rått, uttrykker Sæterøy.
De er enige om at det var tungt og vanskelig å gå inn i materiet fordi alt er så brutalt. Frostad forteller at deler av historiene forestillingen er bygget på måtte vekk for at folk skulle kunne klare å høre på.
Soroptimistene er en av samarbeidspartnerne til Valgt det. De jobber for å være en global stemme for kvinner.
Pengene som kommer inn gjennom billettene går til organsisasjonen Care, som også er den organisasjonen TV-aksjonen samler inn til i år. Care jobber for at kvinner skal få tjene egne penger, bestemme over egen kropp og få sin stemme hørt.
Både Sæterøy og Frostad dykket dypt i kilder som rettsdokumenter, dommer i menneskehandel, kripos og røde kors og levende vitner fra Østeuropa og Nigeria for å finne tilstrekkelig informasjon å presentere i forestillingen.
– Da vi startet tenkte vi at mange jobbet med å bekjempe menneskehandel, men da vi kom til Kripos var det kun én person som jobbet med det. Nå har heldigvis samtlige politidistrikter en spesialisert menneskehandelgruppe, avslutter Frostad.