Å være gammel i dagens Norge
Det var stinn brakke da journalist og forfatter Guro Hoftun lanserte sin fjerde bok «Eldreliv – til deg som er i live» på Cappelen Damm-huset onsdag kveld. – Vi må våge å snakke om alderdommen, slo forfatteren fast.
– I fjor var første gang det var over tusen hundreåringer i Norge. Vi blir altså eldre, men vi lever også flere år med sykdom, og kanskje flere år som pleietrengende, forteller journalist og forfatter Guro Hoftun i et intervju med journalen.
– Og det sier noe om at vi trenger å ta dette på alvor, og våge å snakke om alderdommen, fortsetter hun.
Det var helt fylt opp i Cappelen Damms lokaler onsdag kveld. På scenen ble det arrangert en samtale mellom eiendomsmilliardær og tidligere Tingrettsdommer Sissel Berdal Haga Thon, psykiater og politiker Astrid Nøklebye Heiberg, eldrerådgiver Margit Damsgaard Vånar og forfatter Guro Hoftun.
Tidlig engasjement
– Jeg tror det er viktig å ikke tenke at alderdommen er noe som ligger der fremme, og unngå å engasjere oss før vi kommer dit, understreker hun.
– Da tror jeg det kan være litt sent å engasjere seg. Det kan ikke være sånn at vi skal engasjere oss i denne saken når vi er pleietrengende. Da kan det være for sent, mener Hoftun.
Astrid Nøklebye Heiberg, tidligere psykiater, og nå den eldste på Stortinget, er rammet av bukspyttkjertelkreft. Hun fortalte om viktigheten av å opprettholde hverdagen sin og jobbe så lenge man kan, på tross av alderdom og sykdom.
Å være gammel i dagens Norge
Hoftun ønsker med boken hennes å fortelle hvordan det er å være gammel i Norge i dag, og også hvordan det er å være pårørende. Hun deler sterke og kompliserte fortellinger om mange lange liv, og viser fram det mangefasetterte bildet av det å bli eldre i Norge.
Selvmordsraten blant eldre
– Selvmordsraten toppes av eldre menn. Slik har det vært i mange perioder over mange år, sier Guro Hoftun til et fullstappet lokale. En femtedel av alle som tar selvmord er over 65 år.
– Det gjøres for lite for dem, sier de jeg har snakket med som har greie på det. Det settes ikke inn den samme behandlingen for å demme opp, og som Kari Rekdal sier – som uttalte seg i boken «Å leve» – det ligger en aldersforakt i det å ikke gi en behandling, sier forfatteren.