– Det er jo ikke brukt engang!

Avdelingsleder ved klesmottaket på Fretex ser en skremmende utvikling: — Vi får inn fryktelig mye klær med lappen på.

På en vanlig dag sorteres det fem tonn med klær på Fretex´mottak på Alnabru.

– Det er helt grusomt. Mye av det som returneres fra netthandel havner her hos oss. Det blir sendt rett videre til Fretex, og vi ser mer og mer av det. 

Åse Roen jobber som avdelingsleder på klesmottaket til Fretex på Alnabru. Hun forteller at mye av klærne vi kjøper på nettet med fri retur-garanti, ikke går tilbake til varelagrene hos de store nettbutikkene slik vi tror. Det koster rett og slett for mye å pakke det om på nytt og legge det inn på lagrene igjen. 

– Folk kaster alt mulig rart. Vi finner alt fra bæsjebleier og pelsprodukter med haler og tenner, til diamanter og pass, forteller Roen. Foto: Silje Kilmork Vemøy

 

– Så det ender altså opp her. Det er helt ille. Jeg tror mange av nettbutikkene som tilbyr gratis retur, aldri sender de returnerte varene ut til nye kunder igjen. Det lønner seg ikke økonomisk for dem, sier Roen. 

– Plutselig får vi inn helt nydelige designerplagg, vintage Dior og sånne ting. Og det kan ligge midt mellom et gammel stretchlaken og en truse, forteller Roen. Foto: Silje Kilmork Vemøy

Lappen henger fortsatt på

Hun opplyser om at det sorteres hele fem tonn med klær bare i Oslo hver eneste dag, og at klærne kommer fra primært Oslo og Bærum. De ser at ubrukte klær og klær med lappen fortsatt hengende på, stadig øker.  Det utgjør en betydelig del av det som har blitt et enormt forbruksproblem i Norge. 

– Det er et voldsomt overforbruk. Vi er glade for at folk er flinke til å gi ting til Fretex, men dessverre er ikke folk like flinke til å handle brukt på butikkene våre. Det går omtrent 2500 plagg ut til butikkene hver dag, men det skulle gjerne vært mye mer. Tilgangen på tekstiler er jo så mye større, sier Roen. Foto: Silje Kilmork Vemøy

 

– Vi får jo inn alt mulig, ikke bare klær. Forrige uke fikk vi inn ei nydelig tverrfløyte, for eksempel. Foto: Silje Kilmork Vemøy

 

Verstingene

Det som havner på hengere i norske Fretex-butikker, utgjør kun 10 prosent av totalen som samles inn av intakte klesplagg. Resten går til eksport og selges i utlandet. Roen legger til at det kommer inn enormt mye klær for unge kvinner inn på mottaket, og at veldig mye er såkalt «billig fast fashion». 

– Zara og Hennes og Mauritz. Det er definitivt verstingene. 

Roen oppfordrer nordmenn til å begynne å kjøpe kvalitet. – Ting som varer, som tåler å bli brukt og vasket og som kan repareres igjen. Og når vi går lei av plaggene våre, må vi levere på gjenbruk og kjøpe oss noe brukt i stedet. Det er så utrolig flotte tekstiler som leveres til oss, og som tåler å bli brukt både ti og tyve år lenger. Foto: Silje Kilmork Vemøy

 

Sannheten om fuskepels 

I kjelleren på sorteringslageret henger det rader på rader med pelskåper i perfekt stand. Åse forteller at de sliter med å få solgt dem. 

– Endelig begynner det å gå opp for folk at fuskepels ikke er et bærekraftig alternativ. Det er jo plast, og kjempeskadelig for naturen. Det vi bør bruke er de gamle flotte pelsene av god kvalitet. Det er jo det som er bærekraftig. 

Brudekjoler fra en svunnen tid: Roen forteller at det er vanskelig å få solgt gamle brudekjoler. – De er jo helt vanvittig flotte, men folk er litt sære når det kommer til akkurat det. Det blir ofte vanskelig å finne den helt perfekte når det kun finnes én av hver størrelse. Foto: Silje Kilmork Vemøy

 

– Det første året jeg jobbet her, kjøpte jeg ikke et eneste plagg. Ikke brukt heller, altså. Å se mengdene som kommer inn her, gjør noe med deg, sier avdelingsleder Åse Roen. Foto: Silje Kilmork Vemøy

 

Journalen har forsøkt å komme i kontakt med nettbutikkene Zalando og Boozt.com for en kommentar, men har ikke lyktes i dette.