Senioromvisning på Vikingskipshuset - Det er viktig å ta vare på kulturarven
Den 25. november var det senioromvisning på Vikingskipshuset på Bygdøy. Omvisningen handlet om hvordan vi kan redde vikingarven.
Oseberggraven
- Gravfunn på Oseberg i Slagen i Tønsberg.
- Funnet i 1904. Graven er antagelig fra år 834.
- Funn av to kvinneskjeletter, antakelig av kongelig byrd.
- Regnes som et av de mest praktfulle funnene fra vikingtiden i Norge.
- Utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy.
Kilde: Store Norske Leksikon
Det var et godt oppmøte på omvsiningen som har kapsasitet til 20- 50 deltakere. Senioromvisning arrangeres flere ganger årlig, med forskjellige temaer hver gang.
På denne omvisningen var det prosjektlederen og en av forskerene bak Saving Oseberg, Louis Boumans, som fortalte om funnet av Oseberggraven og utgraving og bevaring av gjenstandene.
Omvisningen varte omtrent halvvannen time, og avsluttes med en spørsmålsrunde.
Vikingarven i dårlig stand
Ifølge Vikingskipshuset sine nettsider, er vikingarven i dårlig stand. I løpet av starten av 1900- tallet trodde man at det å sette gjenstander inn med stoffet alun, skulle være godt for konservering. Dette er en metode som i ettertid viser seg å tære på gjenstandene. Louis Boumans kritiserer likevel ikke datidens konservatører, og begrunner det med at uten denne prosessen ville gjenstandene mest sannsynlig vært i enda dårligere stand i dag.
– Man kan si at hvis de ikke hadde gjordt det på den tiden, så hadde gjenstandene vært ødelagt for lenge siden. Så man skal ikke klandre datidens konservatorer for at de brukte alun, for uten det hadde gjenstandene sprukket, sier Boumans.
I følge Boumans er det to problemer som må løses ved de alunbehandlede gjenstandende: surhet og mekanisk skjørhet. Dette kan gjøres på to forskjellige måter.
Den ene metoden er ved å sette hele gjenstanden i vann for å vaske ut alunsaltet og syren. Deretter styrkes gjenstanden ved tilsetting av et vannløselig konsolideringsmiddel.
Den andre metoden er å nøytralisere syren som alun skaper ved hjelp av nanopartikler. Deretter tilsettes et konsolideringsmiddel som er løselig i en organisk væske, eller som ikke trenger løsemiddel i det hele tatt. Denne metoden vil ikke fjerne alunet, men nøytralisere syren.
Boumans understreker at metode én er foretrukket, fordi den fjerner alunen som ble tilsatt på tidlig 1900-tallet. Likevel er det større risiko ved denne metoden, og det avhenger derfor av om gjenstanden kan tåle en slik prosess.
Både deltakerene og Boumans er enige at det er viktig å ta godt vare på vikingarven, fordi det er en viktig del av historien. Den er også viktig for å se utviklingen som har skjedd siden vikingtiden, ifølge Boumans.
– Det er viktig å ta vare på kulturarven for å se på utviklingen som har skjedd som en slags innlemming av vår tid og vår identitet nå i historien. En forståelse av hvor vi kommer fra, sier Boumans.
Deltok med egensydde vikingklær
Ingrid Smith, Tore Stustad og Tone Stustad er med i Lidir Viking- og Bueskytterlag i Lier. De deltok på omvisningen med egensydde klær fra vikingtiden. De tre hadde mye kunnskap om konservering av vikingarven fra før, og synes det var interessant å høre om konservering av en som driver med det.
Tone Stustad sier hun tenkte på utviklingen i teknologien for å koservere gjenstander fra vikingtiden under omvisningen.
– En tanke som slo meg da han begynte å snakke om nanoteknologi. Bare tenk på hva slags teknologi som fantes da de gravde opp dette skipet i forhold til i dag. Det er jo en kjempeutvikling, sier Tone Stustad.
I viking- og bueskytterlaget prøver de å leve etter vikingstidens kår. De syr klær, driver med bueskytting og lager mat. Når de lager maten tenker de på hvilke råvarer og oppevaringsmuligheter som var tilgjengelig under vikingtiden:
– Vi drikker kaffe da, selv om det er et unntak, sier Tone Stustad og understreker videre at de kun lever så autentisk som mulig etter vikingtiden når de er med viking- og bueskytterlaget.
