30 år med barns rettigheter

For 30 år siden vedtok FN Barnekonvensjonen. Det er en avtale mellom nesten alle land i verden, og gir barn egne rettigheter. Dette er blant annet retten på skole, helsehjelp, lek og fritid. Selv om konvensjonen ble vedtatt for 30 år siden svikter Norge på mange av punktene i dag. 

Trond Kristoffersen er ansvarlig redaktør for tidsskriftet Barnehagefolk, som har eksistert i 36 år. Tidsskriftet utgir denne kvelden et dedikert nummer til Barnekonvensjonen, og lanseres på 30 års jubileet.  

 – Barnekonvensjonen er utrolig viktig. Det står mye der som litt for mange som jobber med barn, ikke kjenner til. Det har utrolig mye å si for barnas liv, forklarer Kristoffersen til Journalen.  

 Det norske tilbudet for asylbarn kritiseres 

Det er flere områder der Norge får kritikk fra FN. En av dem er behandlingen av enslige mindreårige asylbarn. FNs barnekomite har gitt Norge velfortjent kritikk for dette tilbudet, som ikke har blitt forbedret. Kristoffersen mener dette er en av de mest alvorlige bruddene på barnekonvensjonen som begås i Norge. 

NIM sin temarapport om enslige mindreårige asylsøkere viser systematisk forskjellsbehandlig av asylbarn mellom 15 of 18 år, og norske barn i samme aldersgruppe. 

 – Hvis vi virkelig hadde kjent til hvor dårlig det tilbudet for barn som bor på asylmottak er, så tror jeg ikke vi kunne stått for det. Veldig mye av det er helt elendig. Noen få steder klarer å gjøre det bra, men der får vi velfortjent kritikk. 

Thorkildsen mener det er mange utfordringer i Norge med barns rettigheter. I hennes innlegg legger hun fram blant annet er klasseskiller og barnefattigdom.

 – I noen av delbydelene er barnefattigdom på 70 prosent. Det er ødeleggende for barns utvikling, forteller hun til publikum. 

Mener velferdssystemet svikter 

Hun mener at velferdsstaten ikke strekker til, og at det er mange som ikke får den hjelpen de har krav og rettigheter til å få. Hun er bekymret for ytterligere byråkratisering i velferdssystemet hvor de ulike avdelingene ikke kommuniserer ordentlig og er vanskelige å få tak i. 

Fri lek

Redaktør Kristoffersen fremhever også hvordan lek blir sett på som tidsfordriv, og noe som ikke er nyttig. 

– Det er et større press på barndommen, som nå blir truet av å lære så mye som mulig, så tidlig som mulig. Det presset øker, og har økt de siste 10 årene. 

– Velmenende pedagoger og politikere bruker leken instrumentelt for å oppnå et læringsmål, og da er det ikke lek. Leken er frivillig og på eget initiativ. Det er noe barn gjør fordi de ønsker å gjøre det, forteller han.