– Utdanningene må møte behov i helse- og velferdstjenesten
Torsdag inviterte Senter for profesjonsstudier til sluttkonferansen på forskningsprosjektet INLOG.
«INLOG» er et forskningsprosjekt om relasjonen mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet. Det vil si at de har undersøkt om utdanningene forbereder studentene godt nok på det som møter dem i arbeidslivet. Fokuset i dette studiet har vært rundt helse- og velferdsektoren. Prosjektet er støttet av Forskningsrådet, og er et samarbeid mellom Senter for profesjonsstudier (SPS), Institutt for sosialfag og Arbeidsforskningsinstitutt (AFI).
Flere perspektiver
Prosjektleder Tone Alm Andreassen mener at forholdet mellom utdanning og arbeidsliv er et gjennomgående tema som alltid vil være aktuelt.
– Spørsmålet om hvordan utdanningen svarer på behovene ute i tjenestene er gjennomgående. I tillegg er "praksissjokk" et tilbakevendende tema, det at studentene ikke vet hva som møter dem eller hvordan det ser ut i organisasjonene, forteller Andreassen.
Hun begrunner videre med stortingsmeldingen "Utdanning for velferd" (2011-2012), noe som gjorde at dette temaet igjen ble satt på dagsorden. I forbindelse med dette kom også rethosprosessen, om hvordan man kan gjøre utdanningen mer relevant.
De har også hatt brukere av tjenestene som prosjektmedarbeidere. I tillegg har de hatt et refleksjonspanel der det ble utforsket ulike svar og drøftet forskningen. Panelet besto av både arbeidsgivere, brukere, studenter og undervisere.
– Jeg synes dette refleksjonspanelet har vært utrolig spennende. Vi har lagt frem ting underveis om hva vi har gjort, hva vi har tenkt på og om hvordan vi forstår ting, sier hun.
I tillegg kan Andreassen fortelle at noen brukerne har holdt forberedte innlegg, der de forteller hvordan de opplever tjenestene.
Viktig å se brukerne
Konferansen inneholdt flere innlegg om ulike tema innenfor prosjektet. Da blant annet om hva brukere mener er god hjelp og kvalifiserte hjelpere, med Sidsel Natland som foredragsholder. Hun kunne fortelle at de brukte dialogseminar som metode for å få innblikk i brukernes opplevelser av tjenestene. Disse dialogene har vært en stor del av forskningen. Brukerne argumenterte for at det skulle legges fokus rundt de positive erfaringene.
– De ville at dialogseminarene skulle være basert på spørsmålene: Hva har du vært mest fornøyd med og hatt mest nytte av i møte med det offentlige hjelpeapparatet, og hva var det som gjorde dette til en bra opplevelse?, fortalte Natland.
Sentrale begrep i den analysen de gjorde var god relasjon, gjensidighet, valgmuligheter, tid, kunnskap og kunnskapsdeling mellom tjenesten og brukerne av den.