Livsmestring på timeplanen

Læreplanene i norsk skole er oppdatert. Oppdateringene går under navnet fagfornyelsen og trer i kraft i år.

Folkehelse og livsmestring er ett av tre prioriterte temaer elevene skal få kompetanse i. Livsmestring blir ikke et eget fag, men et tema som skal gå igjen i flere fag og undervises i på ulike måter. 

Målet med livsmestring

Ifølge avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Hedda Birgitte Huse, er målet at elevene skal få kunnskap som fremmer psykisk og fysisk helse, som igjen gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. 

– I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet spesielt viktig, sier Huse.

Huse er kjent med at flere skoler allerede har undervisning knyttet til livsmestring. 

– Temaer relatert til folkehelse og livsmestreing er ikke nytt i skolen, men det er tydeligere prioritert i nye læreplaner. Vi vet at flere skoler har jobbet mye med temaet livsmestring tidligere. Mange er også nå igang med å jobbe med det som er nytt, sier Huse.

Opp til den enkelte

Utdanningsdirektoratet lager ikke undervisningsopplegg til skolene, men tilbyr støtte og hjelp til å forstå og tolke læreplanene. Det gjelder også de tverrfaglige temaene, slik som livsmestring. 

Sammen med Kunnskapsdepartementet har Utdanningsdirektoratet tett dialog med lære- og skoleorganisasjoner, Elevorganisasjonen og KS, i tillegg til fylkesmennene. Alle parter hjelper til med å identifisere utfordringer i skolens arbeid med de nye læreplanene, ifølge Huse. 

Ulikt opplegg   

Huse legger vekt på at hver skole må finne ut hvordan elevene skal lære om livsmestring i skolehverdagen.

– Skolene skal følge læreplanene slik at elevene får den kompetansen som er beskrevet der. Skolene bestemmer selv hvordan de legger opp undervisningen og hva slags læremidler, samt undervisningsopplegg de vil bruke. Det skal være et lokalt handlingsrom slik at lærerne og skolen kan tilpasse opplæringen til sine elever og gjøre sine profesjonelle vurderinger. Foreldre eller elever som mener at de ikke får den opplæringen de har krav på, bør ta opp dette med skolen, sier Huse.  

Livsmestring som eget fag

I Trondheim har forsker Anne Torhild Klomsten ved NTNU fulgt en ungdomsskoleklasse et helt skoleår hvor livsmestring var et fag på timeplanen. Erfaringene fra prosjektet var svært positive. 

– Livsmestringsundervisning ga en økning i kunnskap om psykisk helse og økning i mestring. At elever vet hva de skal gjøre når de har det vanskelig og at de kan be om hjelp er et sentralt funn. Mestring er kjernen i psykisk helse-begrepet. Det handler om å håndtere eget liv, både i medgang og i motgang, sier Klomsten. 

Sørge for at livsmestring prioriteres

Klomsten er positiv til at livsmestring har kommet inn i lærerplanen, men er også bekymret for at temaet ikke skal bli prioritert i stor nok grad. 

– Jeg er svært positiv til at livsmestring får en tydeligere plass i fagfornyelsen, og jeg er svært positiv til et tverrfaglig fokus. Fagfornyelsen, både den overordnede delen og mange av læreplanene gir skolen gode rammer for å arbeide med folkehelse og livsmestring, sier Klomsten.

– Samtidig, basert på empiri fra Trondheimsprosjektet er jeg undrende til i hvor stor grad folkehelse og livsmestring blir prioritert i skolefagene. Dette vil avhenge av mange faktorer; læreres opplevelse av kunnskap og kometanse, relasjonell kompetanse, samarbeid med kollegaer og skoleledelse med flere, sier Klomsten. 

Denne bekymringen var også noe av det elevene i Trondheimsprosjektet var opptatt av. 

–  De synes det er lærerikt, og vil gjerne fortsette med livsmestring i 10. klasse. Mange synes det er fint å lære om livsmestring som en del av andre fag, og enda flere uttrykker at de vil ha det som eget fag. De er redde for at det pulveriseres når det skal inn i andre fag, sier Klomsten.